Ny rapport: Slik kan klimaet i Norge bli framover
Norge står foran store klimaendringer. Klima i Norge-rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å tilpasse samfunnet til et endret klima.
NORGE: – Klimatilpasning er ikke bare myndighetenes ansvar. Vi har et ansvarsprinsipp som betyr at alle i samfunnet, fra offentlige aktører til bedrifter og privatpersoner, har et ansvar for å tilpasse seg et klima i endring. Derfor er det avgjørende med oppdatert og felles kunnskap om hvordan klimaet i Norge vil endre seg framover. Dette bidrar Klima i Norge-rapporten til, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Rapporten er utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter på bestilling fra Miljødirektoratet. Den gir oversikt over klimaendringer og gir detaljert informasjon om en rekke indikatorer og naturfarer, som nedbør, flom og skred. Rapporten erstatter en tidligere versjon fra 2015.
Klimaendringene forsterkes framover
Klima i Norge-rapporten blir et viktig kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med å planlegge for framtiden. Dette er noen av funnene i rapporten:
- Temperaturen kan stige med 3,4 °C fram mot 2100, dersom klimagassutslippene fortsetter å øke. Temperaturøkningen blir størst i nord.
- Det vil komme oftere og kraftigere styrtregn.
- Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke, vil vi få større middelflom og 200-årsflom i nesten alle deler av landet mot slutten av århundret.
- Det blir flere jord- og flomskred i forbindelse med flere og mer intense nedbørepisoder (styrtregn).
Vil gi oversikt på fylkes- og kommunenivå
Klima i Norge-rapporten danner grunnlaget for flere analyser som brukes av aktører på lokalt og regionalt nivå, som kommuner og fylkeskommuner.
De fylkesvise klimaprofilene, som inneholder klimaframskrivninger fordelt på fylker, blir nå oppdatert med ny kunnskap fra rapporten. Norsk klimaservicesenter jobber samtidig med en nedskalering til kommunenivå, for å gi kommuner et enda bedre verktøy for å planlegge for framtiden. Disse tallene kommer senere. Sammen med de fylkesvise klimaprofilene og kommunetallene som kommer, gir rapporten et oppdatert kunnskapsgrunnlag som skal legges til grunn blant annet i lokal og regional planlegging.
Kunnskapen vil også være viktig for å lage klimarisiko- og sårbarhetsanalyser, enten det er i kommuner, fylkeskommuner, i staten eller i næringslivet.