Pass på uønskede planter i hagen din

NORGE: De er pene, fargerike og lukter godt. Hagene våre er på sitt vakreste nå, og det spirer, vokser og gror. Men ikke alt er like velkomment, og noen planter kan faktisk skade mangfoldet i naturen, opplyser Drammen kommune.

Hagerømlinger 

Hver og en av oss har ansvar for at det ikke rømmer fremmede arter ut fra vår egen hage og ut i den frie natur.

Hagerømlinger er fremmede planter, altså planter som ikke naturlig vokser i Norge, og som har et stort potensial til å skade naturmangfoldet lokalt eller nasjonalt dersom de kommer på avveie. Generelt er fremmede arter en stor trussel for naturmangfoldet i Norge, forteller Lise Davanger Häusler, hun er rådgiver i Drammen kommune, i virksomheten idrett, natur og friluftsliv.

Konkurrerer bort andre arter

– De verste fremmede plantene liker seg så godt i norsk natur at de konkurrerer bort alle de andre plantene. Da blir det mye av en art i stedet for et stort mangfold. Dessuten kan fremmede planter spre plantesykdommer eller være giftige for mennesker og dyr, opplyser Lise Davanger Häusler.

Hun forteller at stort sett alle de plantene vi planter ut i hagene våre er fremmede arter, og det er noen av dem som er spesielt farlig for naturmangfoldet. Den norske Fremmedartslista viser hvilke hageplanter som er verst.

– Typiske fremmede planter som vi ikke vil ha som hagerømlinger er rynkerose, hagelupin, parkslirekne, fagerfredløs, kjempespringfrø, russekål, skogsskjegg og kjempebjørnekjeks, forklare hun.

Hvordan ser de typiske hagerømlingene ut – og hvordan skal vi håndtere dem?

Lise møter oss i en hage rett utenfor Drammen sentrum for å vise oss hvilke vekster vi bør håndtere på en ordentlig måte, slik at de ikke sprer seg videre ut fra hagen vår.

– Hagelupin, rynkerose, russekål og parkslirekne er noen eksempler på uønskede, fremmede arter mange har i hagen sin. Så lenge de holder seg i hagen, kan de godt få stå, men når du luker må du ikke kaste de i komposten din, forteller Lise. Der sprer de seg enkelt videre og kan være med på å skade mangfoldet i naturen.

– Hvordan skal vi håndtere plantene, hvis vi luker dem bort?

– Plantene sprer seg veldig fort, og særlig fra komposten. Komposten ligger ofte i et hjørne av hagen, og nær grensen til enten naboen, veien eller naturen. Det beste er om du tar uønskede fremmede artene i en pose og kaster dem i restavfallet. Da unngår du at de blir hagerømlinger og sprer seg, forteller hun.

Du bør altså unngå å kaste fremmede arter i komposten din. Mange fremmede planter kan spre seg videre via røtter, plantedeler eller frø i komposten. Derfor skal du ikke kompostere dem, spesielt ikke hvis de blomstrer eller har frø.

– Alles innsats er viktig 

– Hva skjer hvis vi ikke gjør noe?

– Hvis vi lar dem spre seg, kan én art ta over hele hagen. Det kan skape konflikter med naboer og skade naturen rundt oss. Kommunen og grunneiere bruker store summer på å fjerne hagerømlinger – penger som kunne vært brukt på noe annet, sier Lise.

Hva kan du gjøre?

Den mest effektive metoden er å grave eller luke dem opp. Ved store mengder eller vanskelige røtter kan du dekke området med presenning i flere sesonger, eller slå plantene jevnlig for å svekke dem over tid.

Hvis ikke noe annet hjelper, kan sprøytemidler brukes.

– Men du må ha på beskyttelsesutstyr og være presis der du sprøyter. Det er ikke lov å bruke sprøytemidler i nærheten av bekker og vann, sier Davanger Häusler.

Slik håndterer du fremmede arter riktig:

• Små mengder kan kastes i restavfallet (i tette plastposer).
• Større mengder leveres i sekker til gjenvinningsstasjonene. Gi beskjed om at det er fremmede arter.
• Komposten din må holdes under kontroll og ikke plasseres nær natur eller vann. Det er ulovlig å dumpe hageavfall i naturen.

LES OGSÅ:

Se som det blomstrer i Strømsøhagen