Fremskrittspartiets førstekandidat Jon Helgheim i debatt med Rødts Linn–Elise Øhn Mehlen på Barkaden i Drammen torsdag.

AP og FrP har eid valgkampen, men med ulike motiver

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har fått det akkurat som de ville i denne valgkampen. Begge partier har lykkes med å sette dagsorden, og resten av aktørene har i stor grad blitt statister.

For Ap har strategien vært tydelig, nemlig å gjøre FrP til hovedmotstanderen. Dermed har de kunnet snakke om klare politiske forskjeller som velferd mot skattekutt, fellesskap mot individ og fått satt dagsorden i dueller der kontrastene er skarpest. Det har nok også blitt lettere fordi Høyre har slitt mer enn noen hadde forestilt seg. Dermed har også Ap sluppet veldig billig unna den ubehagelig debatt om hvor vanskelig det faktisk kan bli å styre dersom de må lene seg tungt på både på Miljøpartiet og Rødt.

FrP på sin side har hatt en helt annen, men like målrettet strategi, slik jeg ser det.

Når Sylvi Listhaug nekter å svare klart på statsministerspørsmålet, er dette ikke tilfeldig. Det handler egentlig ikke om valget nå i 2025 – men om valget i 2029. Hun ønsker først og fremst å ta hegemoniet fra Høyre på borgerlig side, og etablere og befeste FrP som det største opposisjonspartiet. Et parti, som gjennom de neste fire åren, vil plage en eventuell ny Arbeiderpartiregjeringen fra dag én, og samtidig befeste og ytterligere bygge seg opp til å gjøre Listhaug til den selvskrevne borgerlige statsministerkandidaten ved neste korsvei.

Der Ap ser kortsiktig gevinst i å gjøre FrP til hovedmotstander, ser Listhaug langsiktig gevinst i å gjøre Ap til sin hovedmotstander. Resultatet er en valgkamp der de to partiene har løfter hverandre, og satt tonen. For Høyre betyr det å se sitt gamle ledermonopol på borgerlig side forvitre. For Sp og Rødt betyr det å se sine hjertesaker drukne i støyen.

Dermed kan årets valgkamp vise seg å ha handlet like mye om neste valg som om dette

Powered by Labrador CMS