Et flott produkt, men på feil sted i systemet

MENINGER: I Drammens Tidende 06.11.2025 skriver Trond Helleland (H) at kritikken av Høyres jernbanepolitikk er en «fullstendig avsporing». Men sannheten er at det var Høyres egen reform som sporet av først allerede i 2014. Da Høyre lanserte sin store jernbanereform i 2014, var budskapet tydelig. VG skrev: «Ny jernbanereform: Slik vil Høyre knuse NSBs togmonopol» (VG, 4. september 2014). Reformen skulle gi billigere billetter, flere tog og bedre punktlighet. Resultatet ble det motsatte: mer byråkrati, flere selskaper og en hverdag som ikke går på skinner for vanlige pendlere. NSB ble splittet i biter. Verksteder, togsett og billettsystemer ble lagt ut på anbud. Når noe svikter, er det ingen som tar ansvar – bare nye direktører som peker på hverandre. Høyre kaller det modernisering. Pendlerne kaller det frustrasjon.

Helleland hyller Flytoget som et forbilde. Og ja, Flytoget er et kjempeflott produkt. Det er presist, komfortabelt og et eksempel på effektiv togdrift. Mange av oss har reist med Flytoget og ønsket at vanlige tog fungerte like godt. Men nettopp derfor er det så frustrerende at et så godt tilbud bare er for noen få. Flytoget beslaglegger kapasitet i en sprengt Oslotunnel, mens hverdagsreisende står igjen på perrongen. Et flott produkt, men på feil sted i systemet. Når jernbanemyndighetene sier at en sammenslåing av Flytoget og Vy kan gi 60 prosent flere avganger fra Drammen til Oslo, burde det være gode nyheter for regionen. I stedet klamrer Høyre seg til et symbol – et «business class»-tilbud på fellesskapets skinner.

Pendlerne i Drammen og Buskerud merker det hver eneste dag: fulle tog i rushtiden, for få togsett på grunn av dårlig vedlikehold, buss for tog fordi verksteder og drift er delt mellom mange selskaper. Manglende samordning gir forsinkelser og tapte minutter hver morgen. Når verkstedene ble skilt ut, ble også ansvaret borte. Resultatet er flere tog som står stille, og færre som går når folk trenger dem mest. I 2024 ble det gjennomført rundt 64,9 millioner reiser med Vy en økning fra året før. Til sammenligning hadde Flytoget rundt 5,5 millioner passasjerer. Vy frakter over tolv ganger så mange reisende. Likevel bruker Høyre mer tid på å forsvare Flytoget som selskap enn på å bedre pendlernes hverdag. Det sier alt om prioriteringene.

Professor Frank Aarebrot sa en gang: «Det dummeste man gjorde, var å dele NSB og Jernbaneverket i 1996.» Han fikk rett. Siden oppsplittingen har staten brukt milliarder på anbud, direktører og konsulenter, mens vedlikehold henger etter og forsinkelsene øker. Pengene fra billettene går ikke lenger tilbake til fellesskapet, men til private og utenlandske selskaper. Jernbanen skal ikke være et eksperiment i markedstenkning. Den skal være grunnmuren i norsk kollektivtransport, styrt av helhet og ansvar. Vi må samle jernbanen igjen, styrke verkstedene, kjøpe nok togsett og sørge for at pengene går til skinner, tog og ansatte ikke til direktørbonuser.

Nå handler det ikke bare om hva som gikk galt. Det handler om hva som må gjøres fremover. Pendlerne i Drammen, Lier og Kongsberg bryr seg ikke om hvem som styrer hvilket selskap. De bryr seg om toget faktisk kommer i tide og at de får plass. Så spørsmålet til Høyre og Trond Helleland er dette: Hvordan skal dere gjøre hverdagen bedre for pendlerne, med en så oppsplitta jernbane som vi har i dag, når dere ikke vil at staten skal ta ansvaret for helheten? Og hvordan skal dere få flere avganger og færre forsinkelser uten å samle systemet igjen?

Pendlerne fortjener svar. Foruten en helhetlig styring vil hverdagen fortsette å stå stille – akkurat som togene gjør når systemet kollapser.

Så, Høyre, hvordan har dere egentlig tenkt å få toget på skinnene igjen? For som Linda Cathrine Helleland, tidligere Høyre-statsråd, skrev på Twitter i 2015 da jernbanereformen ble lansert: «Jernbanen trenger ikke bare mer penger, men endring. Snart kommer jernbanereformen da skal toget bli til å stole på.» Ti år senere står pendlerne fortsatt og venter på det toget.

Av
Isabell Sjøgren
Rødt, Drammen