Jeg hadde Venstre på svartelista

MENINGER: For ett og et halvt år siden gikk Drammen Venstre fra å ha ei stjerne i boka, til å bli satt på min svarteliste, for å si det forsiktig.

Partiet, sammen med de andre i posisjon, synes det var helt ok å legge ned tre barnehager i Drammen kommune uten å grave i saken. En omstrukturering av barnehagesektoren skulle til, mens Nærutvalg, FAU og faginstanser satte seg på bakbeina. Jeg var en av dem som ropte høyest, av disse grunnene:

1. Det var ikke sett på hvor mange barn det var i kommunedelene, opp mot barnehageplasser, der de tre barnehagene ble lagt ned.
2. De førende prinsippene fører til at små og mellomstore barnehager legges ned, slik at det er fritt frem for store enheter.
3. Ingen politikere besøkte Krokstadelva for å se hvordan forholdene her er.
4. Argumentet var å spare penger, men her fantes det ingen analyse over hvilke barnehager som er dyrest i drift.

Min sønn gikk i Stensethalléen, men det var ikke hovedgrunnen til at jeg ropte. Årsaken til at jeg og flere andre hevet stemmen, var fordi nære tjenester ble berørt, uten at vi ble lyttet til.

I år er det valg. Venstre, og de andre i posisjonen, skulle stemmes rett ned, hadde jeg bestemt meg for.

Partiet Venstre som har en skolepolitikk jeg setter pris på, som sørger for at matjorda består og som alltid har kjempet for de nære tjenestene. Jeg følte meg svikta, egentlig. Hvor tullete er det ikke å legge ned tjenester i nærheten av knutepunkt, som gjerne ligger på vei til og fra jobb? Altså, er det god venstrepolitikk?

Jeg var egentlig ganske forbanna. Vi var mange som ble overhørt av politikerne, og ingen av politikerne forsvarte prinsippene for barnehagestruktur på en god måte. Egentlig så var alle partiene i posisjon relativt mutte. Vel, bortsett fra Venstre, som sto i stormen offentlig. “Det skal dem ha, men mer får dem ikke”, tenkte jeg, helt frem til jeg fikk med meg kampen mot nedleggelser av Fredholt og Gulskogen sykehjem. I den kampen oppsto det partiet jeg hadde respekt for, som gjør nøye undersøkelser før avgjørelser. “Jøsses, hvor var dem under barnehagesaken?” Derfor synes jeg det var helt ok å ta et møte om barnehagesaken, da Venstre spurte om det.

Det var ingen barnehager å redde da, men jeg ville møte dem for å få frem et enkelt budskap: Ikke ta alt som står i papirer for god fisk, men MØT innbyggerne og la folk medvirke, før dere tar tjenestetilbudene i kommunedelen.

Det ble flere møter, fordi forskjellene mellom meg og Drammen Venstre ikke var så store. Sykehjemmene, Berger skole, Nav-kontoret i Mjøndalen, markagrense og hjerte for barn og unge. Den ene store forskjellen var den elendige prosessen med nedleggelsene.

Så kom det jeg ikke trodde ville komme, Drammen Venstre snudde. Etter lange samtaler valgte representanter fra partiet å se meg i øynene og si; Vi tror vi har gjort en feil. Her er det en sak vi burde vært tettere på, og prinsippene for barnehagestruktur bør ses på. Kan vi samarbeide?

Igjen dukket det partiet jeg en gang respekterte opp. Det partiet som vil ta vare på de nære tjenestene, og som tør å trekke i bremsen. Partiet som ikke er redd for å snu. Jeg måtte gå mange runder med meg selv, før jeg valgte å “gå til fienden” og kunne være med på arbeidet om Drammen Venstre sitt program. Det var enstemmighet for å stanse flere nedleggelser av barnehager, samt å ta vare på de små og mellomstore barnehagene, og at sektoren skal få et økonomisk løft. I tillegg var det tydelighet på at nære tjenester der folk bor skal satses på og skolene skal styrkes. Ikke minst, lokaldemokratiet ved Nærutvalgene skal styrkes og få mer makt.

Dette traff jo et engasjert hjerte rett i rota, og derfor kan jeg rakrygget si: Ja, jeg gikk til fienden, for se hva Drammen Venstre ønsker å jobbe for nå! Valgdagen nærmer seg, og jeg sier som jeg har ment i alle år: Det viktigste er at du ikke sitter i sofaen, men at du pauser Netflixen og tar en tur i stemmelokalene. Du vil aldri finne et parti du er hundre prosent enig med. Det viktigste er å finne dine hjertesaker, og hvilke partier som vil kjempe for dem. For meg er det oppvekstvilkår, ansatte som jobber med barn og unge, nære tjenester og at lokalbefolkningen skal bli hørt (selv om man ikke alltid er enige om løsningene).

Alle helst håper jeg det vil stå Venstre på stemmeseddelen din. Og får jeg stemmen din, så er det en ting jeg faktisk TØR å love: Jeg skal ta kampen for at folk i de ulike nærmiljøene i Drammen skal bli hørt.

Av
Camilla Ulsund,
4. kandidat Drammen Venstre