Mangfoldsuke eller enhetsuke?

MENINGER: Mangfoldsuka er en viktig uke i Drammensskolen. Den representerer en viktig kjerneverdi for den norske skolen, men også det norske samfunnet: Mangfoldet. Men hylles egentlig mangfoldet? Eller har mangfoldsuka blitt en enhetsuke, hvor toleransen vi ønsket å hylle erstattes av intoleranse og tvang? For som Sentrums Sajid Mukhtar spør: Er det mangfold om alle må være enige?

Den første formen for tvang og intoleranse handler om obligatorisk flagging på skolen, deriblant krav om seremoni eller markering relatert til flaggingen. Skal norske skoler flagge for politiske saker? Og om ja, skal det være opp til skoledirektøren å påby ansatte og elever det?

Prideflagget har som alle flagg en politisk betydning. Det er derfor Stortinget ikke flagger med Prideflagg – det er et politisk symbol. Dette er et fakta – selv om noen, som Venstres Julie Waage, forsøker å si «Prideflagget er ikke en politisk markering. Det er en solidarisk markering». Dette er en avsporing som bør ignoreres.

Mandag 26. mai skal altså alle Drammens elever og lærere stå rake under Prideflagget, uten en mulighet til å slippe den åpenbart politiske markeringen.

Selv om flagget er politisk kan man selvsagt forsøke å argumentere for at flaggingen er nødvendig. SVs Tony Burner skriver for eksempel at skolen ikke er verdinøytral, så flaggingen er derfor legitim. Flagget står jo bare for solidaritet, mangfold og likestilling?

Slike argumenter er ikke gale, men de er heller ikke gyldige. Hva om en kommunist vil at skolen skal markere likestilling med kommunismens røde flagg? Eller om jeg mener at man skal markere frihet med FrPs logo? Er det greit? Og om ja, skal man tvinge elever og lærere til å delta?

Prideflaggets støttespillere vil si at flagget representerer viktigere verdier enn kommunismen eller FrP. Det kan de mene, men hvem har rett til å definere hvilke politiske markeringer som er legitime og ikke? Er det Sola som har definisjonsmakten? Drammen SV? Politiske markeringer i skolen er av denne grunn problematiske, spesielt når tvang brukes.

For det andre nekter flaggets støttespillere å diskutere saken. Det er bare å se til kommentarfeltene: eksempelvis hevdet et komitémedlem i Drammen FRI at jeg som lærer i Drammensskolen burde holde mine «negative holdningene om Prideflagget» privat. De «negative holdningene» var at jeg uttrykte at Pridemarkeringen i skolen ikke burde påtvinges noen, men heller være valgfritt.

Men også i debatten ser man klart og tydelig at dette spørsmålet ikke skal diskuteres: De som er skeptiske til obligatorisk Prideflagging og obligatoriske politiske markeringer og seremonier, er «reaksjonære», som Drammen Venstre skriver.

De skeptiske er visstnok så fæle mennesker at de kanskje ikke engang bør jobbe som lærere lenger. Nestleder i Drammen AUF, Selma Heggen, spør i sin kritikk av de lærerne som mener at Prideflaggingen ikke bør være obligatorisk: «Burde du da egentlig være en lærer?». Å være lærer skal, for Heggen, være betinget på at man er politisk korrekt. Her tar intoleransen en åpent autoritær form. Skal man kanskje sparke folk med «feil» mening?

Også Drammens Tidendes politiske redaktør har skutt hardt mot de som anser Prideflaggingen som problematisk. Bakken har skrevet at «Pridemotstanderne», som hun plasserer i samme båt som autoritære Viktor Orban i Ungarn, vinner fordi de «roper høyest, og styggest». Men igjen ser vi hvem som egentlig roper høyest – og styggest. For nei, vi er ikke «Pridemotstandere». Heller ikke er vi orbanske. Vi er liberale kritikere av at flagget tvinges på lærere og elever i skolen. Det er sakens kjerne. Kommunens flaggingspolitikk begynte ikke før i 2022. Var skolen «Orbansk» eller «Pridemotstander» før 2022? Selvsagt ikke.

Der vi stiller spørsmål, har de svertingen klar. Det er ingen grunn til å debattere saken, antydes det, for hvem vil prate med Orban, reaksjonære, og folk som ikke bør få lov til å jobbe i skolen?

Mangfoldsuka er en flott ide, men da må det faktisk være rom for mangfold. Mangfoldsuka blir en enhetsuke, hvor intoleranse og tvang fører til at diskusjoner lukkes. Det er trist. Vi fortjener en bedre mangfoldsuke – som faktisk feirer mangfold snarere enn politisk enighet. 

Av Kristin Løvaas Gjerde
Kommunestyrerepresentant og stortingskandidat, Drammen Frp