Når løgnene fra valgkampen setter tilliten på prøve

KOMMENTAR: Både statsminister Jonas Gahr Støre og helseministeren er nå i meget hardt vær, etter at de i valgkampen i høst har kommet med løfter som i ettertid kan synes som bevisste usannheter. Når statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Jan Christian Vestre i valgkampen fremstilte gratis ferjer og økt studiestøtte i utkantkommuner som realiteter, men unnlater å følge dette opp i Statsbudsjettet, er det vel ikke galt å si at både velgere, SP- leder Trygve Slagsvold Vedum og ikke minst lokale Arbeiderpartitillitsvalgte er blitt ført bak lyset.

Først etter omfattende kritikk innrømmer statsministeren og helseministeren at det de sa i valgkampen ikke stemte. Dette er mer enn et løftebrudd, det er en løgn som rammer folks tillit til politiske ledere og systemet som helhet.

Selv om hverken gratis ferjer eller studiestøtte ville gi innbyggerne i Drammen noen økonomiske fordeler, svekkes trolig tilliten til Arbeiderpartiet også her lokalt. Når partiets representanter i Drammen ikke markerer avstand, slik lokale Arbeiderpartitillitsvalgte gjør i store deler av landets ellers, vil nok noen tolke dette som om usannheter kan fremføres uten konsekvenser.

To år før kommunevalget kan disse sakene bli et mareritt for lokale Ap-politikere når det gjelder troverdighet. Selv om politisk hukommelse kan være kort blant politikerne, glemmer trolig ikke velgerne disse løgnene og innrømmelse av feil like lett innen lokalvalget om to år. En beklagelse alene er ikke nok; både sentrale- og lokale arbeiderpartipolitikere må gjenreise troverdigheten gjennom tydelige handlinger og ærlighet. Politikk hviler på tillit. Når velgerne begynner å tvile på ordenes verdi, svekkes hele demokratiet.

Situasjonen setter også Stortinget på prøve. Som landets fremste representant for demokratiet og folkets tillit, burde stortingspresident Masud Gharahkani fra Drammen markere at selv egne partifeller ikke står over krav om sannferdighet. Når løfter som ble gitt i valgkampen viser seg å være løgnaktige, er det nødvendig at Stortinget tydelig viser hvor grensen går. Ikke bare overfor motstandere, men også overfor egen regjering. Gharahkhani har, etter min mening et særlig ansvar fordi han i alle andre sammenhenger er prisverdig tydelig ute mot alt som kan «true demokratiet».

Han er heller ikke fremmed for «selfier» fra ulike steder i Drammen: En «selfie» fra Drammensmarka med et tydelig budskap fra stortingspresidenten, ville kunne være en god begynnelse på å gjenreise troverdigheten for hele norsk politikk, mener jeg.