Norsk rekord i kommunal uansvarlighet

MENINGER: 13. og 14. juni 2023 ble historiske dager i Drammen kommune. Da ble det satt norsk rekord i kommunal uansvarlighet.

Byggesaken på Drammen travbane var disse to dagene oppe til 2. gangs politiske behandling. Først i formannskapet, den 13. og så i kommunestyret den 14. I begge behandlingene ble det med klart flertall fulgt administrasjonen forslag til områderegulering. I Kommunestyret var flertallet 44 mot 13. De som stemte mot den planlagte utbyggingen var FrP, Venstre, Nei til bomring og Randi Eng (uavhengig). Det var de harde nøkterne tall, men hva ligger bak? Det tror jeg de fleste tenker lite over akkurat som de politikerne som stemte for utbygging.

LES OGSÅ:

Lot seg ikke skremme av kvikkleire: Grønt lys for boligbygging på travbanen

Jeg var tilstede i kommunesalen under møtet den 14. og overhørte de såkalte «toppolitikernes» kommentarer under forhandlingene. Ingen kunne vel med sin beste vilje bli imponert over det kunnskapsnivået som ble presentert. For meg virket det som enkelte ikke hadde forstått det mest elementære i saken.

Ved ettertanke er det kanskje ikke så rart. Ser man på den saksmengde som hver enkelt politiker skal sette seg inn i og ha en kvalifisert mening om blir det bort imot en umulighet å holde styr på alt. I alle fall med den aggressiviteten de kommunale saksfremleggene har.

Man må da støtte seg til andre partifellers mening (les: partiets) eller administrasjonens ofte mangelfulle, men taktiske utredninger. Jeg er overbevist om at hadde hver representant blitt fristilt i sin vurdering i denne for byens meget viktige sak hadde resultatet vært annerledes.

Et minimum av forberedelser før de to møtene, for den enkelte representant, måtte være å gjennomgå og forstå de to rapportene som av avgitt av det regjeringsoppnevnte «Ryanutvalget». Den første: Årsaken til Gjerdrumraset og den andre: På trygg grunn gir et solid fuldament for å ta de viktige avgjørelsene.

Hvem av bystyrets representanter kan rekke opp handa og si at de selv har sitt eget grunnlag og overbevisning «å legge i potta»?

Jeg beklager, men klarer ikke å få koplet den «grønneste kommunen i Norge» med det å bygge tusen «betongleiligheter», for 4.000 beboere og tillate 10.000 bilpasseringer ut/inn av området. Jeg og mange andre er spente på en forklaring på hvordan dette kan gå i hop. Og dette nettopp i kommunens «indrefilet» av areale. Mange venter spent på svaret. Kan det ha noe med penger og «interne bindinger» å gjøre?

For noen vil det være ok. Men at 44 kommunepolitikere på øverste hylle skal la seg villede til å «selge unna» kommunens indrefile i rein kapitalinteresse er vel mer enn befolkningen kan godta, i alle fall om man setter seg inn i saken og hva den kan komme til å bety.

En siste sak: Av administrasjonens saksframlegg kan jeg ikke finne noen innstilling fra Nærutvalget. Så vidt jeg forstår har Nærutvalget både plikt til - og rett til å uttale seg i saker som de har hatt til behandling. Og det har de sannelig hatt. I løpet av de siste vel to årene har Nærutvalget hatt første hånds kunnskap og solid orientering om sakens gang, men hvor ble innstillingen av?

Kanskje er det jeg som har «sovet i timen» og ikke funnet fram i virvaret av dokumentene eller så har noen ikke gjort jobben sin eller det rett og slett er «systemfeil». Ja hvem vet?

Av
Erik J. Eriksen
Aksjonsgruppa «Redd Åssiden fra katastrofen»