Parkeringsdebatten i Drammen handler egentlig om mer enn bare parkeringsplasser
KOMMENTAR: I
morgen skal formannskapet i Drammen igjen diskutere den såkalte
parkeringsnormen for nye boligprosjekter i sentrum. Spørsmålet er hvor mange
parkeringsplasser som skal bygges i forhold til antall leiligheter i nye
byggeprosjekter. Forslaget som nå diskuteres er å øke kravet fra 0,2 til 0,5
parkeringsplass per leilighet.
Dette
kan ved første øyekast virke som en teknisk detalj i byplanleggingen. I
realiteten handler det om noe langt større: Hvordan vi planlegger byen vår,
hvem vi planlegger den for og ikke minst hvem som får definere premissene for
utviklingen av Drammen.
Det
hevdes at barnefamilier ikke ønsker parkeringsplasser, og at krav om flere
p-plasser gjør boligprosjekter for dyre. Dette kan nok stemme for enkelte små
leiligheter i sentrum, men det stemmer dårlig med hvordan de fleste
barnefamilier faktisk lever. De fleste har én eller to biler fordi hverdagen
består av jobbpendling, handling og transport til fritidsaktiviteter. Å
planlegge en by som om bilen ikke finnes, er derfor lite realistisk.
Skal Drammen være en attraktiv by å bo i, må vi både legge til rette for familier i hverdagen
Samtidig
må vi stille et annet spørsmål: Hvem skal egentlig styre utviklingen av byen? I
mange år har utbyggere hatt stor innflytelse på hvordan Drammen utvikles.
Argumentet er ofte at strengere krav stopper bygging. Men dersom alle krav hele
tiden må tilpasses det som er mest lønnsomt for utbyggerne, risikerer vi at
byen planlegges kortsiktig.
Det er
også verdt å se utviklingen i et større perspektiv. Drammen har hatt relativt
svak befolkningsvekst og lavere boligprisutvikling enn flere andre byer rundt
Oslo. Samtidig vokser steder som Lillestrøm raskt. Det skyldes ikke
parkeringsnormer, men først og fremst arbeidsplasser og næringsutvikling. Folk
flytter dit jobbene er.
Derfor
bør diskusjonen handle om mer enn antall parkeringsplasser. Skal Drammen være
en attraktiv by å bo i, må vi både legge til rette for familier i hverdagen og
ha en tydelig strategi for å skape flere arbeidsplasser og mer
næringsutvikling.
Byutvikling
kan ikke bare styres av kortsiktig økonomi i enkeltprosjekter. Den må styres av
hva som gjør byen god å leve i, også om 20 og 30 år.