Sosialfaglig kompetanse i Drammensskolen: En nødvendighet for fremtiden

MENINGER: Norsk kommuneøkonomi er under press, og i svært mange kommuner skrapes budsjetter i skoler og barnehager til bunnen. Dette gjelder også for Drammen, hvor vi ser at kommunens budsjett på over 9 milliarder kroner ikke strekker til for å dekke alle behov i skoler og barnehager. Når politikerne sliper spareknivene, er det ofte de sosialfaglige stillingene som blir ofret. Dette kan vi ikke akseptere for elevenes og framtidens skyld.

De sosialfaglige stillingene i skolen består blant annet av miljøterapeuter og pedagogiske medarbeidere. Disse stillingene er en nødvendighet i skolen og i barnehagen, fordi de utgjør et støtteapparat som gjør en forskjell for barna. Ungene trenger trygge voksne som har tid og kompetanse til å møte dem der de er. De trenger trygge voksne som kan hjelpe dem med å finne sin vei i en ganske uoversiktlig verden, med falske nyheter, algoritmer og en medieverden som oppfordrer til individualisering i alle ledd. Dette er en stor demokratisk utfordring. Vårt demokrati er avhengig av informerte og engasjerte borgere, som ønsker å delta i samfunnsutvikling. Når vi i tillegg kaster inn økning av psykisk uhelse, utenforskap, økonomiske vansker, sosiokulturelle forskjeller og rusproblematikk i gryta, får vi en suppe som ikke akkurat skaper håp om en god fremtid.

Ved å investere i økt kompetanse i skolen og styrke samarbeidet på tvers av sektorer, vil vi kunne formidle verdier av lyttende dialog, fremme kommunikasjon og samarbeid, og bidra til at elevene får mot og trygghet til å ytre egne meninger og si ifra på andres vegne. Disse verdiene er direkte hentet fra overordnet del av læreplanen, som forteller oss hvordan en skole skal driftes og hva som er målet med den danningen og utdanningen vi driver i dag.

I et større perspektiv har dette også påvirkning på landets demokrati og på enkeltindividers livskvalitet. Dette har vi ikke råd til å overse. Ser vi stort på det, vil vi ved å akseptere at disse stillingene ikke prioriteres og den sosialfaglige kompetansen nedprioriteres, også akseptere at vi skaper samfunnstapere uten tilstrekkelig evne til å delta i demokratiet. Som igjen kan gi kort vei til kriminalitet og utenforskap.

For å unngå store sosiale forskjeller i Drammen, og i Norge, er det viktig at denne sosialfaglige kompetansen er tilgjengelig for alle – ikke bare kommuner som ser verdien av å bruke penger på dette. Eleven trenger et trygt og godt lag rundt seg, som kan se hele mennesket, gjøre flokkene gode, skape trygge rammer og gode læringsmiljø.

Når Drammens kommunepolitikere tar fram kuleramma og budsjettforslagene, må de våge å styrke laget rundt elevene våre. Hvis ikke risikerer vi å miste viktige samfunnsdeltakere og fremtidige skattebetalere til utenforskap. Som et afrikansk ordtak sier, «det krever en hel landsby for å oppdra et barn». La oss bygge denne landsbyen sammen!

Av
Einar Myrflott, Nestleder SL Drammen og omegn
Lektor ved Marienlyst skole