Svak boligprisutvikling i Drammen viser en kommune uten politisk retning

KOMMENTAR: Når vi nå nærmer oss slutten av 2025, kan vi slå fast én ting: Drammen skiller seg fortsatt ut, men dessverre ikke på en positiv måte. Til tross for milliardinvesteringer i nytt sykehus, ny jernbanestasjon og bybro, har boligprisutviklingen i byen hatt en langt svakere utvikling enn landet for øvrig. Dette ifølge tall fra den månedlige boligprisstatistikken for november til Eiendom Norge, gjengitt her i DRM24. Den dårlige boligprisutviklingen synes ikke å være et tilfeldig fenomen, men et symptom på at byen mangler en tydelig politisk retning.

Drammen styres i dag av et kommunestyre med altfor mange småpartier, hvor symbol- og aktivistpolitikk ofte prioriteres foran reell strategi. Beslutninger tas med tanke på særstandpunkter og håp om synlighet, ikke bærekraftig utvikling og helhetsvurderinger. Samtidig synes de to tradisjonelle styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, å ha mistet den politiske kraften som trengs for å samle byen om tydelige prioriteringer. Resultatet er fragmentert styring, svak gjennomføringsevne og et boligmarked som reagerer med lav prisvekst fordi forutsigbarhet og retning mangler.

En konsekvens av at FrP står sterkt i Drammen, er at partiets størrelse i seg selv blir et selvstendig tema i lokalpolitikken. Dette gjør at andre partier bruker mye energi på å markere avstand, noe som igjen kan gå på bekostning av et bredere fokus og forutsigbar og langsiktig styring av kommunen.

Samtidig står kommunen overfor en anstrengt økonomi. Budsjettkutt, økte renter og utsatte investeringer skaper usikkerhet både for innbyggere, eventuelle tilflyttere og investorer. Vi kan ikke lenger gjemme oss bak fortellingen om at nye bygg automatisk gir ny vekst. 2025 har vist oss det motsatte. Et nytt sykehus, nye jernbanestasjon og en ny bybro er utvilsomt viktige tiltak, men de har i begrenset grad endret byens økonomiske fundament. Disse tiltakene gir oss et penere Drammen, men ikke nødvendigvis et mer robust Drammen.

For mens det er brukt store summer på å forbedre det synlige, har det strukturelle sakte, men sikkert, sklidd i feil retning. Næringsveksten er moderat. Tilflyttingen mindre enn forventet. Det bygges fortsatt flere leiligheter enn markedet absorberer. Og de utfordringene som virkelig påvirker betalingsviljen som sosiale forskjeller, omdømme, variasjoner mellom bydelene og begrenset tilgang på høytlønnede arbeidsplasser, har ikke fått samme politiske oppmerksomhet som nye signalbygg.

Når vi nå ser frem mot 2026, må Drammen slutte å tro at nye bygg alene skaper vekst og attraktivitet. Vi trenger en helhetlig politisk strategi med styrking av næringslivet, satsing på arbeidsplasser med god lønn, oppgradering av hele byen, ikke bare enkelte signalprosjekter, og en politisk ledelse som tør å prioritere langsiktig utvikling over kortsiktig synlighet og symbolpolitikk.

Drammen har brukt mange år på å bygge en pen fasade. 2026 må bli året vi bygger innholdet bak fasaden. Bare da kan byen få varig effekt av de investeringene som allerede er gjort, og endelig skape et bolig- og arbeidsmarked, som reflekterer en attraktiv og levende by.

LES OGSÅ:

Drammen har fortsatt dårligst boligprisutvikling i landet