Svak boligprisutvikling i Drammen viser en kommune uten politisk retning
KOMMENTAR: Når vi nå nærmer
oss slutten av 2025, kan vi slå fast én ting: Drammen skiller seg fortsatt ut,
men dessverre ikke på en positiv måte. Til tross for milliardinvesteringer i
nytt sykehus, ny jernbanestasjon og bybro, har boligprisutviklingen i byen hatt
en langt svakere utvikling enn landet for øvrig. Dette ifølge tall fra den
månedlige boligprisstatistikken for november til Eiendom Norge, gjengitt her i
DRM24. Den dårlige boligprisutviklingen synes ikke å være et tilfeldig fenomen,
men et symptom på at byen mangler en tydelig politisk retning.
Drammen styres i
dag av et kommunestyre med altfor mange småpartier, hvor symbol- og
aktivistpolitikk ofte prioriteres foran reell strategi. Beslutninger tas med
tanke på særstandpunkter og håp om synlighet, ikke bærekraftig utvikling og
helhetsvurderinger. Samtidig synes de to tradisjonelle styringspartiene, Høyre
og Arbeiderpartiet, å ha mistet den politiske kraften som trengs for å samle
byen om tydelige prioriteringer. Resultatet er fragmentert styring, svak
gjennomføringsevne og et boligmarked som reagerer med lav prisvekst fordi
forutsigbarhet og retning mangler.
En konsekvens av
at FrP står sterkt i Drammen, er at partiets størrelse i seg selv blir et
selvstendig tema i lokalpolitikken. Dette gjør at andre partier bruker mye
energi på å markere avstand, noe som igjen kan gå på bekostning av et bredere
fokus og forutsigbar og langsiktig styring av kommunen.
Vi trenger en politisk ledelse som tør å prioritere langsiktig utvikling over kortsiktig synlighet og symbolpolitikk
Samtidig
står kommunen overfor en anstrengt økonomi. Budsjettkutt, økte renter og
utsatte investeringer skaper usikkerhet både for innbyggere, eventuelle
tilflyttere og investorer. Vi kan ikke lenger gjemme oss bak fortellingen om at
nye bygg automatisk gir ny vekst. 2025 har vist oss det motsatte. Et nytt
sykehus, nye jernbanestasjon og en ny bybro er utvilsomt viktige tiltak, men de
har i begrenset grad endret byens økonomiske fundament. Disse tiltakene gir oss
et penere Drammen, men ikke nødvendigvis et mer robust Drammen.
For mens det er
brukt store summer på å forbedre det synlige, har det strukturelle sakte, men
sikkert, sklidd i feil retning. Næringsveksten er moderat. Tilflyttingen mindre
enn forventet. Det bygges fortsatt flere leiligheter enn markedet absorberer.
Og de utfordringene som virkelig påvirker betalingsviljen som sosiale
forskjeller, omdømme, variasjoner mellom bydelene og begrenset tilgang på
høytlønnede arbeidsplasser, har ikke fått samme politiske oppmerksomhet som nye
signalbygg.
Når
vi nå ser frem mot 2026, må Drammen slutte å tro at nye bygg alene skaper vekst
og attraktivitet. Vi trenger en helhetlig politisk strategi med styrking av
næringslivet, satsing på arbeidsplasser med god lønn, oppgradering av hele
byen, ikke bare enkelte signalprosjekter, og en politisk ledelse som tør å
prioritere langsiktig utvikling over kortsiktig synlighet og symbolpolitikk.
Drammen
har brukt mange år på å bygge en pen fasade. 2026 må bli året vi bygger
innholdet bak fasaden. Bare da kan byen få varig effekt av de investeringene
som allerede er gjort, og endelig skape et bolig- og arbeidsmarked, som
reflekterer en attraktiv og levende by.