SVs 17. mai-utspill viser problemene i drammenspolitikken

KOMMENTAR: SV i Drammen, med gruppeleder Tony Burner i spissen, ønsker nå politisere 17. mai-feiringen i Drammen ved å kreve plass i det gjenoppståtte borgertoget. Etter min mening vitner dette om et parti og en politisk leder som er mer opptatt av provokasjon og oppmerksomhet enn av å samle folk på nasjonaldagen. 17.mai skal være en dag for fellesskap, frihet og nasjonal samling, ikke en arena for partipolitisk markering og symboldebatter. Når noen nå forsøker å gjøre nettopp dette, bidrar det til unødvendig støy og økt politikerforakt i en tid hvor tilliten til politikere allerede er under press.

Jeg registrerer at enkelte forsøker å legge skylden på 17. mai-komiteen fordi det ikke finnes tydelige regler for hvilke lag og organisasjoner som skal delta i borgertoget. Etter min mening bommer den kritikken fullstendig. Man burde ikke trenge et detaljert regelverk for å forstå at partipolitisk profilering på nasjonaldagen er noe mange reagerer på. Dersom en av Drammens mest profilerte lokalpolitikere ikke ser den problemstillingen selv, er det grunn til bekymring.

At nettopp Tony Burner står bak dette utspillet, overrasker meg heller ikke. SV sliter tungt på meningsmålingene nasjonalt og befinner seg rundt sperregrensen. Når partier opplever sviktende oppslutning, blir fristelsen ofte stor til å søke oppmerksomhet gjennom konfrontasjon og symbolsaker. Problemet er at slike utspill sjelden bygger fellesskap eller tillit, de øker bare avstanden mellom politikere og folk flest.

Jeg mener også at deler av debattkulturen i Drammenspolitikken har blitt stadig hardere og mer polariserende. Tony Burner har ved flere anledninger hatt en stil som fremstår belærende og arrogant overfor politiske motstandere. Det bidrar ikke til bedre debatter eller mer respektfull politisk dialog.

Samtidig handler dette om noe større enn én enkelt politiker eller ett parti. Drammens største politiske utfordring er etter min mening den sterke fragmenteringen i kommunestyret. Vi har i dag tolv partier representert, men bare tre partier, Høyre, Arbeiderpartiet og FrP, har en størrelse som gjør dem i stand til å ta et tydelig styringsansvar.

Selvfølgelig respekterer jeg at velgerne gjennom demokratiske valg har satt sammen et slikt kommunestyre, men resultatet blir ofte at småpartier kjemper desperat for oppmerksomhet fordi de sjelden får reelt gjennomslag i store saker. Da blir det fort mer fokus på utspill, markeringer og konflikter enn på langsiktig styring og konkrete løsninger for innbyggerne.

La det også være sagt at SV ikke er alene om dette. Catrin Janøy fra MDG har ofte en debattform som i større grad handler om å snakke ned politiske motstandere enn å overbevise velgere om egen politikk. Simon Nordanger fra Senterpartiet fremstår heller ikke som noen samlende eller stabil samarbeidspartner. Og selv om Herman Ekle Lund fra Venstre utvilsomt er blant de mest aktive politikerne i kommunestyret, har aktiviteten gitt begrenset politisk gjennomslag.

Når det gjelder Pensjonistpartiet og Randi Eng, er det vanskelig å se hva uttredelsen fra det borgerlige samarbeidet faktisk har gitt partiet og politikken utover å bidra til ytterligere politisk uro. Turid Thomassen fra KrF tar altfor ofte på seg offerrollen til å bli tatt seriøst, mens ingen av partiene Rødt, Sentrum eller DNI/INP har tatt drammenspolitikken til nye høyder.

Drammen sliter etter min mening med mye av det samme styringsproblemet som regjeringen til Jonas Gahr Støre gjør nasjonalt. Stadig flere partier skal trekkes inn i kompromisser og forhandlinger, men resultatet blir ofte svak styring, uklare flertall og kortsiktige løsninger.

I Drammen ser vi nå et kommunestyre hvor stabile styringslinjer i praksis er svært vanskelige å etablere. Jeg frykter derfor at resten av kommunestyreperioden vil preges mer av konflikter, markeringer og mistillit enn av langsiktig utvikling av kommunen.

Saken rundt mistillitsforslaget mot kommunedirektøren illustrerer også at heller ikke de tre største partiene har grunn til å være fornøyde med situasjonen. Når kommunen velger å hente inn kostbare advokater fra Oslo fremfor å bruke egen juridisk kompetanse, bør det være et tankekors — særlig for partier som vanligvis er opptatt av offentlig pengebruk. Det er tross alt skattebetalernes penger som brukes.

Drammen trenger mindre politisk støy og flere politikere som prioriterer ansvarlig styring, samarbeid og respekt for fellesskapets arenaer. 17. mai burde være nettopp en slik arena.