Vrøvl om lokal-demokratiet

Publisert mandag 18. desember 2023 - 15:19 Sist oppdatert mandag 18. desember 2023 - 15:20

MENINGER: Herman Ekle Lund kom den 13/12 med en meningsytring i Drammens Tidende om at demokratiet i Drammen er under press. Han fikk raskt svar fra Kjell Nilsen i både DT og Drammen Live24 som avviser dette som vrøvl. Nilsens hovedpoeng er at det politiske flertall i Drammen har rett til å fatte de vedtak de mener er riktig. Få vil være uenig i dette.

En viktig grunn til at Nilsen karakteriserer Ekle Lunds ytring som vrøvl er trolig at Nilsen forstår demokrati som flertallsstyre – og kun som det. Men det norske lokaldemokratiet er mer en det. Lokaldemokratiet bygger også på at en har en levende debatt hvor ulike saksforhold kan drøftes på kryss og tvers. Kjell Nilsens er opprørt over at Ekle Lunds synspunkter på lokaldemokratiet får plass i Drammens Tidende. Dette bidrar til politikerforakt - ifølge Nilsen. Avslutningsvis skriver Nilsen:» For demokratiets skyld håper jeg at vi får færre slike innlegg som ingen er tjent med». Så langt strakk altså Nilsens demokratiforståelse seg. Er det noe som fortjener respekt, er det politikere som orker å ta opp aktuelle, viktige og krevende temaer i lokalmedia. Ekle Lund er en aktiv samfunnsdebattant. Jeg er ikke alltid enig med han, men mener klart at han fortjener ros for sin aktivitet i debattspaltene.

Til slutt i Nilsens innlegg kommer han inn på forslaget om en områdesatsing (OUS) på Gulskogen som Ekle Lund frontet i bystyret. Ifølge Nilsen dreier dette seg om at nærutvalget ønsker å forsinke utbyggingsprosessen i bydelen i flere år bare på grunn av en plassering av en fotballbane. Dette er med all respekt og melde også rent vrøvl. Ekle Lund skal har ros for at han har satt seg grundig inn i de utfordringer en står overfor i planleggingen av et av landets største transformasjonsområder med inntil 4500 nye boliger – tre ganger Fjellutbyggingen. Planprosessen hittil har gått over svært lang tid, har vært «stykkevis og delt» slik at mye har glippet i planleggingen. Det dreier seg ikke om én fotballbane, men hvor en skal plassere tre skoler, hvordan bydelens trafikkutfordringer kan løses uten bompakke – og ikke minst hvor en skal sette av plass til anlegg for idrett og aktivitet for inntil 12000 nye innbyggere. I tillegg må Gulskogen også dekke noe av arealbehovet for idrettsanlegg som skal betjene hele byen – siden det er arealknapphet i sentrumsområdene.

Helt overordnet dreier dette seg også om Gulskogen skal utvikles med et tydelig sentrumsområde med en «bydelsakse», eller om offentlige institusjoner, idrettsanlegg og privat forretningsvirksomhet skal spres. I den stykkevise-planleggingen har også et så sentralt spørsmål havnet i glippsonen. Utbyggingen av Gulskogen dreier seg om private og offentlige investeringer på 25-30 milliarder kroner i form av tunge materiellstrukturer som skal stå i hvertfall 150-200 år. Da er det verdt å stoppe opp noen måneder - mens utbyggingen allikevel står stille pga. en midlertidig lavkonjunktur.

Nilsen har irritert seg over politiske fattede vedtak om gratis bad i sommer og fargestriper i Tollbudgata – som han karakteriserer som demokratinedbrytende pengesløseri. Dette er ikke engang en bit av én peanutt sammenlignet med de kostnadskrevende feil en kan gjøre gjennom en mangelfull planlegging av en bydel hvor det skal investeres flere tusen ganger mer enn det gratis bad og fargestriper kostet.

En viktig del av det lokale demokratiet er også medvirkning fra innbyggere, brukergrupper og lokale organisasjoner. Medvirkningen fra disse i planleggingen av Gulskogen har ikke vært tilfredsstillende. Slik medvirkning er viktig for å få opp uenighet og interessekonflikter, men også for å finne gode løsninger for en utbygging som vil prege bydelen nesten inn i evigheten. Nilsen løsning på bydelens utfordringer når det gjelder idrettsanlegg, er å basere seg på Norges Idrettsforbunds offisielle anleggspolitikk. For de av oss som er opptatt av et velfungerende lokaldemokrati, er alternativet å involvere det lokale idrettslaget og kommunens idrettsråd i prosessen. Da først har man en mulighet til å finne de gode løsningene.

Demokratiet i Norge – og i Drammen - fungerer jevnt over godt. En forutsetning for å bevare lokaldemokratiets positive sider og ta tak i dets svakheter, er at dette debatteres kontinuerlig og at en har en grunnleggende forståelse for at lokaldemokratiet er noe langt mere enn at flertallet bestemmer.

Av
Yngve Carlsson, Gulskogen