Politiske overbud og mangel på troverdighet er miljøkampens viktigste utfordring i Drammen

MENINGER: Når politikerne i Drammen overselger, kan det lett slå tilbake. I en tidligere kommentar etterlyste jeg svar på hvor det er blitt av satsningen på «Sommerbyen Drammen».

Jeg kan også nå etterlyse hvor det er blitt av klima- og miljøløsningene blant drammenspolitikerne.

Er det ett politikkområde som lider under misbruk av flotte slagord og store ambisjoner må det vel være miljø- og klimaområdet. Våre politikere, både sentralt og lokalt, er i verdenstoppen når det gjelde slagord og ambisjoner, men gjennomføringsevnen/viljen er det heller dårlig med.

Derfor er det ingen grunn til å lure på hvorfor vi nordmenn topper listen når det gjelder klimaskepsis.

I Drammen har den siste kommunestyreperioden tydelig vist at en del politikere har store problemer med å tilpasse sin politikk til egne håret mål og ambisjoner. De har store problemer med å forklare hvordan de i praktisk politikk, og innenfor forsvarlige økonomiske og samfunnsmessige rammer, skal nå de miljø- og klimamålene de har satt seg. Mål som det er lett å være enige om når det er langt frem til de skal gjennomføres, men langt fra så enkelte å gjennomføre når de samme politikerne oppdager at klimatiltak faktisk har en høy pris både økonomisk og når det ellers gjelder levestandard for både den enkelte innbygger og for kommunen og samfunnet som helhet.

At Drammens ordfører stadig står standhaftig fast på at Drammen skal bli Norges grønneste by, uten å fortelle innbyggerne hva dette totalt vil koste både av penger og innsats ellers, viser hvor urealistisk klima- og miljødebatten kan være. Blant annet burde hun være ærlig på at Drammen bare kan bli grønnere ved å fjerne mesteparten av privatbiltrafikken i byen.

Det tragiske er at politikerne ikke skjønner at innbyggerne skjønner at overbudspolitikkens tid er forbi.

I Drammen er det likevel to partier som er i en særstilling når det gjelder å bruke store ord om sine lovnader og målsettinger i klima- og miljøpolitikken, og det er MDG og Venstre. Begge partiene ligger og vaker omkring sperregrensen på de landsomfattende meningsmålingene, og mye tyder på at de heller ikke vil få en enorm oppslutning ved høstens kommunevalg i Drammen.

Dette betyr ikke at drammensere ikke er opptatt av miljøet i sin egen kommune, men at de fleste har innsett at det ikke finnes noen enkle løsninger når det gjelder klima- og miljøspørsmålene.

Skal politikerne i det hele tatt ha mulighet til å nå frem med noen av sine ambisiøse mål i klima- og miljøsaken, må de blant annet i Drammen forklare innbyggerne hvordan de skal få til mer sosial utjevning samtidig som strøm, drivstoff, parkering, bompenger, kjøtt osv. osv. må bli betydelig dyrere. Å nå klimamål, sikre det grønne skifte og gå over til fornybar energi er på alle måter meget krevende og kostbart.

I Drammen har vi heller ikke sett noe til de store miljødemonstasjonene Kari Palm fra MDG varslet da Bystyret før jul i fjor drøftet det mye omsnakkede forslaget til arealplan. Palm varslet da at bare det ble varmere i luften ville drammenserne i hopetall, i løpet av våren og sommeren, strømme ut i gatene for å vise sin motstand mot forslaget til arealplan. Når blir det varmt nok til at Kari Palm og MDG skal oppfylle dette svulstige utsagnet?

Det samme er det med Venstres førstekandidat Herman Ekle Lund, når han i april med store bokstaver skrev at «kommunevalget til høsten vil bli en folkeavstemning for eller mot natur og matjord». Jeg kan ikke se at det er noe som tyder på at drammenserne vil stå i kø foran valgurnene og i hovedsak være opptatt av en arealplan ingen vet det endelige resultatet av.

Begge disse eksemplene er etter min mening utsagn og ønsketenkning fra politikere uten tilstrekkelig kontakt med den vanlige mann og kvinne i kommunen. Utsagn som gjør at klima- og miljøkampen bare blir vanskeligere og vanskeligere å vinne for de politikerne som innser at aktivisme, trusler eller harselering ikke er veien å gå for å vinne innbyggernes forståelse for dette viktige politikkområdet.

Det viktige er å skape forståelse blant innbyggerne for de tiltakene som blir foreslått innført når det gjelder miljø- og klimaområdet.

Denne forståelsen har tydeligvis ikke de fem partiene som i utgangspunktet dannet flertall i kommunestyret etter forrige valg, klart å skape.