Praktbok om byhus: - Min viktigste utgivelse

Byhistoriker Jo Sellæg (77) er ute med en stor bok om hus og byggeskikk i Drammen.                        

Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN: Han har skrevet og produsert nesten 40 bøker, men denne gang handler det om hjertebarnet i hele sin bredde. Hus og byggeskikk i fra byens yngre dager, med tittelen "Byhus - byggeskikk i og ved Drammen, 1600-1860".

- Dette er min viktigste bok. Den er summen av mine 55 år med gransking og forskningsarbeid innen byggeskikk og hus i hjembyen. Selve bokjobben har tatt fem år. Planen min er at boka skal følges opp av ytterligere to bøker over samme tema, forteller Jo Sellæg til DRM24.

KJØPMENN: Det laftede huset med utkraging i loftetasjen er i følge Sellægs bok et typisk kjøpmannshus.

Fra fattigstuer til rikmannshus

Som rådgiver i bygningsvern har han gransket ut- og innsiden på utallige hus i Drammen. Helt siden 1970-årene har han dokumentert byggverk, mange av dem var i ferd med å forsvinne på den tiden. Dette var starten på et langt livsverk med gamle hus.

- Jeg har ønsket å få fram hele bredden av hustyper, fra fattigslige stuer og uthus til handelshus og storslåtte paleer. Så har jeg beskrevet bymiljøer, gater og hustyper med ulike særtrekk, som først nå får sin velfortjente plass i norsk bygningshistorie, oppsummerer Sellæg.

Kobbervik eldre enn antatt 

Det kommunale foretaket Drammen Eiendom var byggherre på Kobbervik gård, da rådgiveren Sellæg ble tilkalt for å inspisere det som skjulte seg under et gulv, som entreprenøren hadde åpnet opp. Huset var i ferd med å bli innredet til barnehageformål.

ELDRE ENN ANTATT: Hovedbygningen på Kobbervik er et resultat av mange utvidelser og endringer gjennom lang tid. At den eldste delen skriver seg fra begynnelsen av 1600-tallet, kom som en overraskelse på Jo Sellæg.

-Til min overraskelse oppdaget jeg at hovedbygningen på Kobbervik gård har røtter tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. Det var helt ukjent, inntil da. All datering før 1650 kvalifiserer til automatisk fredning. Jeg valgte å tie helt stille. Barnehageprosjektet sto i fare for å stanse opp, eller bli utsatt. Først etter at entreprisen var fullført, valgte jeg å si i fra om hva jeg hadde oppdaget, ler Sellæg, som har god samvittighet.

Det han oppdaget ligger fortsatt godt bevart, gjemt under gulvet. Han understreker at han har orientert de rette personer, i etterkant.

Bolighus med likdører

Det er langt i fra bare bygningene og gatemiljøene Sellæg har begitt seg i dybden på. Boka inneholder også beskrivelser og illustrasjoner av sjeldne interiører, dekorasjoner, barokktapeter, ildsteder, kjellerhvelv, dører, vinduer og mange andre historiske detaljer.

- Jeg har også belyst et overtroisk fenomen som kalles likdører. Dette var de dødes utgang, som skulle lure sjelen, og sikre framtidig husfred etter et dødsfall, forteller Sellæg.

Sellæg framholder at han har skrevet boka for et bredt sammensatt publikum. Den har blitt til for drammensere som ønsker gjensyn med gamle bymiljøer, for folk som er glad i gamle hus, og som ønsker mer kunnskap - og til slutt for fagmiljøet, med andre ord alle som arbeider med urbane kulturminner, enten det er i privat eller i offentlig regi.

TIDENS MOTE I TOLLBUGATA: Karnappene i handelsgårder muliggjorde bedre eksponering av utstilte varer, skriver Sellæg, som dermed avviser at fenomenet hadde med bedre tilgang på dagslys å gjøre.
Powered by Labrador CMS