Bussjåførene hudflettes - dette sier buss-sjefen

DRAMMEN: Stort sett hver gang det kommer snøfall av betydning, fører det til komplikasjoner av et eller annet slag for busstrafikken i Drammen.

Enkelte av busslinjene er mer utsatt enn andre, og Linje 3 mellom Fjell og Kastanjesletta er en gjenganger som følge av bakker og høyereliggende terreng.

Også bussene på Konnerud er ofte utsatt for andre føreforhold enn de øvrige av linjene i drammensområdet.

Mye kritikk

Og like sikkert som at en eller annen buss blir stående fast, sklir av veien eller blir innstilt i påvente av brøyting, hagler kritikken i kommentarfeltene.

Kjettingbruk (eller fraværet av dette), sjåførenes kjøreferdigheter, bussenes vinteregenskaper (og da spesielt leddbussene), og rutinene ved kraftig snøfall er alle momenter som er gjenstand for kritikk.

Mandag var det varslet potensielt snøkaos i Drammen med farevarsel fra Meteorologisk Institutt, og spesielt høydedragene var utsatt for mye snø. Så hadde heller ikke folk flest kommet seg ut døra før den første bussen stod på tvers og ikke kom seg videre - nærmere bestemt på Stubberudveien på Konnerud.

Manglet kjetting og varseltrekant

Jan F. Ørmen fra Konnerud kjenner veien godt, er yrkessjåfør med tungtransport og tidligere bilsportutøver. Han kom kjørende like etter at bussen hadde delvis sklidd av veien, og var ikke imponert over det han så.

- Bussen hadde ikke kjetting, og sjåføren mente det ikke var kjettingføre. Men hadde han hatt kjetting hadde han neppe sklidd av veien. Han hadde kjørt på den samme veien med snøføre i flere kilometer og burde stoppet og lagt om ved ladestasjonen etter Konnerud skole før han fortsatte videre, sier Ørmen.

Eventuelt mener Ørmen at sjåføren burde stoppet i påvente av brøyting, strøing og salting, hvis føreforholdene ikke var forsvarlig å kjøre på for bussen.

- Hva hvis bussen var på vei ned istedenfor opp, og hadde skolebarn ombord? Det er bare flaks at den ikke skled inn i en lyktestolpe eller en husvegg og man kunne fått personskader. Bergingsbilen kunne dra hele bussen rundt med en vaier med alle seks hjul på bakken, så glatt var det. Inntrykket er at bussbransjen tar for lett på sikkerheten med mange lettvinte løsninger. Blir det en ulykke er det sjåføren som har ansvaret, sier Ørmen.

Han påpeker at sjåføren heller ikke hadde tatt seg bryderiet med å sette ut en varseltrekant for å varsle andre bilister, og savner at bussbransjen i Drammen ikke gjør flere tiltak for å besørge god og trygg fremkommelighet vinterstid på strekninger de vet det ofte blir problemer under snøvær.

- Det er en grunn til at politi og ambulanser kjører med piggdekk, for eksempel. Og hva med å bruke mindre busser på de mest utsatte strekningene, spør Ørmen.

- Mange yrkessjåførhelter som ikke har greie på buss

Områdesjef for Vy buss i Drammen og nordre Vestfold, Terje Njaastad, kan fortelle mer om hva bussjåførene skal gjøre og ikke i ulike situasjoner.

- Når det gjelder situasjonen på Konnerud så har jeg ikke vært der og sett den personlig, men har forstått det sånn at sjåføren fikk et hjul på utsiden av veiebanen, og at det var veldig glatt. Samtidig gikk været på Konnerud pltuselig over fra regn til snø, mens det fortsatt regnet nede i byen.

Njaastad er enig med Ørmen i at sjåføren i dette tilfellet burde hatt kjetting - men ikke så mye annet av kritikken han kommer med.

- Ideelt sett burde sjåføren ha stoppet før han havnet på utsiden av veien. Hadde han visst at det skulle bli så glatt hadde han selvfølgelig stoppet. Samtidig er det veldig mange yrkesjåførhelter som mener mye om buss som dem ikke har greie på. Det er ikke det samme å kjøre buss som å kjøre lastebil, sier Njaastad.

Svært få hendelser

Han bedyrer at det naturligvis forekommer individielle vurderinger som ikke er alltid optimale, men at bussene er involvert i svært få trafikkuhell sammenlignet med hvor mange kilometer med buss det kjøres i Drammen hver eneste dag. Og at alvorlige ulykker knapt skjer overhodet.

- Selv om snøen laver ned har vi over hundre busser ute, mens de som salter og strør kun har noen få biler. Når det snør sånn som det gjorde i perioder mandag, greier ikke brøytemannskapene å ta unna, og når vi fanger opp at det er trøbbel i anmarsj gjør vi grep så fort vi kan. Det kan for eksempel bety at bussene blir stående i påvente av brøyting, eller at vi setter inn en shuttlebuss istedenfor å kjøre leddbuss, slik vi ofte gjør mellom Sørensvingen og Kastanjesletta på Linje, sier Njaastad.

Det ble også gjort mandag ettermiddag, hvilket også sannsynligvis var årsaken til at det ikke ble problemer på denne strekningen, slik det så ofte gjør.

Følges opp i etterkant

Verre gikk det imidlertid i andre enden av Linje 3, på Fjell. Her ble flere busser stående fast på Fjell, og i Austadveien stod bussene på rekke og rad i påvente av brøyting. Ifølge Njaastad kom snøværet så fort at man ikke rakk å legge om til kjetting på forhånd, eller å bytte ut leddbusser med shuttlebusser.

- Der hopet det seg opp, og det var ikke bra. Det som skjer er at når en buss stopper opp og blir stående, stopper flere og alle mister fremdriften.

Flere av bussene fikk lagt på kjetting, men i et tilfelle ble en leddbuss stående å spinne så lenge at både kjetting røk og bussen gikk tom for strøm.

- Det er ikke sikkert jeg er like imponert over hvordan alle løste utfordringene, men er det hendelser som dette blir det alltid fulgt opp i etterkant. Det kan da være i form av kursing i kjettingbruk, for eksempel, sier Njaastad.

Skal kunne legge på kjetting

Har bussen først satt seg fast og uhellet er ute, kan det være for sent å legge på kjetting. Men dette er noe alle bussjåfører skal kunne, slår Njaastad fast.

- Alle busser har kjetting i bussen, og alle sjåfører har opplæring i å sette det på. Det er sjåføren selv som må ta en vurdering på hvordan situasjon er, sier Njaastad.

Under spesielle omstendigheter kan det også være at bussene på enkelte strekninger får lagt om kjetting før de kjører ut på morgenkvisten dersom været tilsier det. Men det skjer ikke ofte.

Er det snødekke er det kjettingføre

Njaastad påpeker imidlertid at i motsetning til hva mange tror, så bruker ikke lenger bussene kraftig kjetting med pigger, såkalt piggkjetting.

- Det er kun lettkjetting. Årsaken er at det rett og slett ikke er plass til piggkjetting i hjulbuene på bussen som følge av at alle bybussene i dag har såkalt lavgulv, sier Njaastad.

Lettkjettingen er vesentlig dårligere, får ikke like godt grep og tåler ikke så mye kjøring på asfalt, ifølge Njaastad.

Er det snødekke på veien, så er det kjettingføre, slår Njaastad fast. Er det kun tynn ishinne som følge av underkjølt regn, er det ikke kjettingføre, sier han.

- Hardpakka snø er flott kjettingføre, men det gjelder også når det er mye snø i veibanen. Er det stålis må vi rett og slett stå og vente til veien blir saltet eller strødd. Poenget er at du må ha et dekke som kjettingen får tak i, sier Njaastad.

Piggdekk uaktuelt

Av de flere hundre bussene som trafikkerer linjene i drammensområdet, er det kun én buss som har piggdekk. Den går fast på Øverskogen i Lier.

- Det er veldig sjeldent at vi opplever noe annet enn svart asfalt for eksempel i Rosenkrantzgata eller Haugesgate. Bussene i Drammen kjører syv millioner kilometer i året, så jeg er ingen tilhenger av piggdekk i byen. De vil uansett slites så mye etter så kort tid at resultatet trolig blir dårligere enn med piggfrie dekk, sier Njaastad.

Alle bussene har imidlertid vinterdekk, og får ifølge Njaastad nye vinterdekk hver høst.

- Bedre å stoppe en gang for mye enn en gang for lite

Njaastad oppsummerer med å påpeke at til syvende og sist så har bussjåføren ansvaret.

- Det er mange som mener mye om buss, og det kan godt tenkes at man noen ganger burde lagt på kjetting tidligere. Samtidig er vi ikke involvert i mange hendelser, og flertallet av bussjåførene har også fagbrev, og gjør gode vurderinger. Det er bedre å stoppe en gang for mye, enn en gang for lite, sier Njaastad.

LES OGSÅ:

Vanskelige føreforhold: Varebil gikk rundt på E18