Et møte med en blind og hans førerhund - hva gjør vi?

DRAMMEN: Førerhunden Hope er et av de beste hjelpemidlene Runar Kvam fra Drammen har for å kunne leve et selvstendig liv. Runar og den tre år gamle labradoren Hope er en fersk ekvipasje, og har bare kjent hverandre noen få uker.

Hopes oppgave er kort fortalt å ledsage Runar trygt forbi hindringer, stoppe ved veikanter og søke opp ulike objekter i nærmiljøet.

De har funnet sine søkeobjekter og merker på sin vei, det er viktig for at Runar skal kunne finne veien til for eksempel jobben, butikken og så videre. Førerhunden skal rett og slett gjøre hverdagen mye enklere for Runar.

Gjør deg selv til kjenne

Det startet med et samtreningskurs over tre uker på en førerhundskole, før det ble trening med instruktør i Runars nærmiljø i Drammen. 

Utfordringene er mange, ikke bare fysiske hindringer og trafikken. Vel så store er å møte på folk, med og uten hund. Hva skjer? Noen stopper opp, skal bare klappe eller står musestille.

Andre slipper hunden sin tett innpå og skal bare hilse. Det er også eksempler på at andre tar hunden sin og går bak et hjørne eller skjuler seg bak et tre.

- Sikkert i beste mening, men det funker så dårlig!

For selv om Runar er blind så hører han godt, og førerhunden ser det og blir nysgjerrig på hva som skjer.

LES OGSÅ:Savnet førerhund fant selv veien hjem

- Hei, jeg har en hund her!

Vær naturlig, og la førerhunden jobbe i fred, men har du hund er et lite «hei, jeg har en hund her» veldig nyttig.

- Da forstår jeg hvorfor førerhunden blir «litt ufokusert» og kan handle deretter, sier Runar.

Han legger til at det er fint om man holder hundene litt på avstand. Møtes dere på en trang plass, i en trapp eller lignende, er det ikke alltid en fordel å stå musestille. 

- Det er det samme her, si hei, så hører jeg hvor dere er og vi kan unngå ubehagelige situasjoner. For førerhunden ser dere jo og blir nysgjerrig på hvorfor vedkommende står der, sier Runar muntert.

LES OGSÅ: Løse hunder begikk massakre i hønsegård