OL-uttak i langrenn: Når makt trumfer prestasjon taper troverdigheten og åpenheten

KOMMENTAR: Skiløperen Julie Bjervig Drivenes går for Konnerud IL og har levert en sesong som i enhver normal vurdering kvalifiserer til OL. Emil Iversen har gjennom sitt samboerskap med Bettina Burud sterk tilknytning til Drammen. Derfor følger mange her i byen deres kamp om OL-plass i langrenn med ekstra stort engasjement.

Det foreløpige siste OL-uttaket gir grunn til alvorlig kritikk av både Skiforbundet og Olympiatoppen.

Behandlingen av Emil Iversen fremstår ikke lenger som et resultat av sportslig skjønn alene. Når en av Norges mest meritterte langrennsløpere de siste årene konsekvent holdes utenfor, uten en klar, etterprøvbar og offentlig begrunnelse, er det legitimt å stille spørsmål ved hva som egentlig ligger bak beslutningen.

Skiforbundet skylder både utøveren og offentligheten åpenhet. Når denne uteblir, skapes et inntrykk av at andre hensyn enn prestasjon spiller inn. Det er nettopp tausheten og brudd med tydelige kriterier som gjør at uttaket fremstår som mer enn tilfeldig, og som gir grunnlag for mistanke om at Emil Iversen straffes for noe som ikke handler om resultater.

Dette ligner ikke et nøytralt uttak basert på form og kapasitet. Det ligner en markering av makt.

Olympiatoppen har et selvstendig ansvar for å sikre at Norge stiller med de beste utøverne i OL. Når de aksepterer at en åpenbar OL-kandidat holdes utenfor uten tilfredsstillende forklaring, svikter de sitt mandat. Da handler det ikke lenger om å optimalisere medaljesjansene, men om å støtte et system som mangler åpenhet.

Også behandlingen av Julie Bjervig Drivenes forsterker dette inntrykket. En femteplass sammenlagt i Tour de Ski, kombinert med en gjennomgående sterk sesong, burde normalt vært tilstrekkelig for OL-deltakelse. Når slike prestasjoner ikke belønnes, sendes et urovekkende signal til hele utøvermiljøet: Resultater er ikke nødvendigvis avgjørende.

Det som nå utspiller seg rundt OL-uttaket i langrenn fremstår som uforståelig, arrogant og prinsipielt alvorlig. Når kriterier oppleves som bevegelige og personavhengige, undergraves tilliten til både Skiforbundet og Olympiatoppen.

Fra Drammen reagerer vi ikke bare fordi Emil Iversen og Julie Julie Bjervig Drivenes har lokal tilknytning. Vi reagerer fordi toppidrettens mest grunnleggende prinsipp står på spill: De beste skal få muligheten. Når dette settes til side uten forklaring, er det ikke bare utøverne som rammes – det er norsk langrenns troverdighet.

LES OGSÅ:

TOTAL

TOTAL

Egen vei er en styrke, men fair play er ikke valgfritt