Egen vei er en styrke, men fair play er ikke valgfritt

KOMMENTAR: Kristine Stavås Skistad har aldri vært som alle andre. Det er nettopp derfor hun har blitt en av Norges største langrennsprofiler. Hun har valgt sin egen vei, stått støtt i egne valg, trent i kjente omgivelser på Konnerud og bygget seg til verdensklasse uten å la seg presse inn i en ferdig landslagsmal. Det fortjener respekt.

Jeg har liten sans for kritikken som går på at hun ikke stiller nok opp for pressen, eller at hun ikke svarer utfyllende på alle spørsmål journalister til enhver tid måtte ønske svar på. Så lenge hun leverer i løypa, er det hennes fulle rett å sette grenser. Utøvere er ikke offentlige eiendeler, og de har ingen plikt til å være like.

Men det finnes et punkt der retten til å være seg selv tar slutt.

Når det nå viser seg at Kristine Stavås Skistad har pådratt seg nok et gult kort (hennes tredje i vinter) etter staking i forbudssone på 20 kilometeren i Tour de Ski, i et løp der hun i tillegg ble kritisert for å være ute på «søndagstur», begynner det å bli vanskelig å forklare bort støyen som uflaks, misforståelser eller enkeltstående hendelser. Diskvalifikasjoner og gule kort er ikke et uttrykk for personlighet. Det er regelbrudd.

Én situasjon kan skje.To kan forklares. Men når det skjer gang på gang, oppstår et mønster. Og det mønsteret sliter på tilliten, både hos publikum, konkurrenter og arrangører. Selv om mye er glemt etter neste seier, blir ikke summen borte.

Det er viktig å være tydelig på dette: Å følge regler har ingenting med å bli strømlinjeformet å gjøre. Fair play er ikke det samme som å tilpasse seg et system eller gi avkall på egenart. Det er selve grunnmuren i idretten.

Kristine Stavås Skistad har heltestatus blant hundrevis av unge skiløpere som uke etter uke trener på skistadion på Konnerud. De ser ikke bare resultatlistene, de ser også handlingene. Og nettopp derfor er dette mer enn en individuell sak. Som forbilde holder det ikke å være best når alt flyter. Da må man også vise respekt for regelverket når marginene er små og presset stort.

Å gå sine egne veier handler om treningsfilosofi, personlighet og valg utenfor løypa. Regelbrudd i konkurranse har ingenting med dette å gjøre. Det må ikke forveksles, og det må heller ikke forsvares.

Kristine Stavås Skistad skal fortsatt få være seg selv. Hun skal få være annerledes, egenrådig og kompromissløs i jakten på å bli best. Det er en styrke og ikke et problem. Til hennes ære har hun da heller aldri klaget på de gule kortene eller diskvalifikasjonen. Hun har akseptert avgjørelsene, uten å skylde på andre. Dette viser holdning og integritet, og derfor kan ikke dette bortforklares.

Når regelbrudd blir gjentagende er det utøveren selv, og hennes støtteapparat som må ta grep. Fair play er ikke valgfritt, heller ikke for en ener.