
Kranglet om gjennomgangs-trafikk - enige om statlig ansvar
En engasjert forsamling innbyggere møtte onsdag kveld veibyråkratene i Buskerudbyen i det første folkemøtet om Buskerudbypakke 2.
DRAMMEN: Med lav terskel for spørsmål og innlegg knyttet til bom, veiforslag og alt annet som har med Buskerudbyen å gjøre, gikk klokka fort under det drøyt to timer lange debattmøtet på Papirbredden.
Etter innledning fra ordfører Tore Opdal Hansen og en orientering om BBP2 av Buskerudby-sjef Tor Atle Odberg, fikk vei- og byplanleggerne på første rad representert ved kommunen, fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Buskerudbyen, bryne seg på spørsmål fra salen.
BBP2-prosjektet befinner seg nå i den såkalte innspillsfasen, og hvor mange ulike pakkeforslag som til syvende og sist blir tatt med i høringsrundene, er foreløpig helt åpent. Før prosjektet beveger seg over i beslutningsfasen våren 2018 er det mange interessegrupper som skal ha sagt sitt.
Mye på hjertet
Som kjent er det ikke engasjementet det står på når det kommer til Buskerudbyen, og alt fra fjerning av bussholdeplasser og busspriser, til dårlige sykkelveier og elbiler ble debattert.
- Målsettingen om nullvekst i biltrafikken er ikke mulig å oppnå så lenge elbilene kjører gratis, mente én som tok ordet fra salen.
De store spørsmålene omkring bompenger og veiløsninger fikk naturligvis mest oppmerksomhet, og spesielt «Lierdiagonalen» som ligger til grunn for det såkalte innbyggerforslaget syntes å ha bred tilslutning.
Bangeløkkakrysset som flaskehals var et annet tema, og som Statens Vegvesen foreløpig ikke synes å ha noen åpenbar løsning på.
Gjennomgangstrafikk
Irene Kildebo fra Gulskogen Vel utfordret nok en gang ekspertene på innsyn i trafikkmålinger og tall som kan dokumentere gjennomgangstrafikken i byen generelt og Gulskogen spesielt. Ifølge Kildebo er det hovedsakelig trafikk fra Konnerud, Danvik og Fjell, som passerer på vei til Eikerbygdene, som står for mye av belastningen på Gulskogen.
Hun mener det ikke er tvil om at det er langt mer gjennomgangstrafikk enn hva modellene som danner grunnlaget for de bomløsningene som har vært presentert hittil, tilsier.
- Jeg tror mange opplever at det er vanskelig å kjenne seg igjen i det bildet som tegnes av at det ikke er gjennomgangstrafikk i området. Det er viktig at man baserer veiløsningene på riktig trafikkgrunnlag. Slik det er nå virker det som om det skal bygges for de som flytter hit i fremtiden og ikke oss som bor her nå. Vi har slitt med dårlige veiløsninger og køer i mange år, sa Kildebo til applaus fra salen.
Og hun fikk delvis medhold av veisjef Rolf-Helge Grønås fra Statens Vegvensen, i at det kunne vært gjort mer for å analysere bydelstrafikken.
- Det kan være, og avvik fra modellene skal undersøkes. Samtidig ønsker vi å bruke andre alternativer enn veibygging for å løse de lokale transportutfordringene, sier Grønås til DRM24.no.
Han poengterer at det til syvende og sist blir et definisjonsspørsmål om hva som er gjennomgangstrafikk. Om det er fra en bydel til en annen, fra kommune til kommune eller tvers gjennom hele Buskerudbyen.
- Pakke først, bom etterpå
Aksjonsleder Gro Nyhus understreket viktigheten av at man nå først blir enige om en veipakke, før man begynner å se på bomplasseringer.
- Vi må være sikre på at pakka løser de utfordringene den skal løse. En løsning som fungerer i Bergen fungerer ikke nødvendigvis i Drammen, sa Nyhus.
Nyhus og Irene Kildebo var samstemte når det kom til krav om økt statlig finansiering og ansvar for riksveidelen av pakka. Noe Statens Vegvesen også ønsket velkommen.
- Det er fint med mål i Drammen, men alt henger sammen med området rundt, og vi må vite hva vi betaler for. Staten har et absolutt ansvar for å løse riksveiutfordringene og gjennomgangstrafikken, sa Nyhus.
- Drammen har påtatt seg et riksveiproblem. Vi er tross alt et stort veikryss i statlig sammenheng, og det bør vi utnytte. Det betyr mer statlig finansiering. Hvordan kan vi betale 11 milliarder i bompenger når ingen skal kjøre bil, spurte Kildebo.
Vil ha felles front
Og med Kildebo og Nyhus i spissen, ble folkets røst definitivt hørt. De to innbyggerrepresentantene var begge godt fornøyd med møtet, og føler at de ble hørt og tatt på alvor. Noe veisjefen også ga sin tilslutning til.
- Dette er noe vi burde ha gjort tidligere. Å komme i kontakt med folk bak facebookgrupper og utveklset synspunkter er gull verdt for oss. Vett og forstand er stort sett likt fordelt i befolkningen, og dette synes vi gikk veldig bra, oppsummerte veisjef Rolf Helge Grønås i Statens Vegvesen, som en av de som hadde mest «å svare for» gjennom møtet.
- Det er bra å kjenne på pulsen. Det er viktig at vi står samlet når vi stiller krav, oppsummerte Nyhus, og får støtte fra Kildebo.
- Jeg synes de nå virker romslige og gir folk muligheten til å si sitt. Det jeg etterlyser er kampviljen og samholdet blant folket, og at vi i Drammen nå for en gangs skyld legger partipolitikken tilside og skaffer oss en bypakke vi fortjener, sier Kildebo.
De neste dagene er det duket for tilsvarende møter i både Lier, Nedre og Øvre Eiker.
PS: Buskerudbyen åpner for skriftlige forslag til innspill til BBP2 frem til 30. september. Forslagene kan sendes inn via Buskerubyen.no.



