MØTTE KRIGENS SKJEBNER: Frp-leder Sylvi Listhaug og gruppeleder i Drammen Frp, Ulf Erik Knudsen, fikk se og høre hvordan ukrainere på flukt har opplevd å bli plassert hos Blå Kors i Drammen, et tilbud som forøvrig harmonerer godt med partiets holdning i flyktningespørsmål.
MØTTE KRIGENS SKJEBNER: Frp-leder Sylvi Listhaug og gruppeleder i Drammen Frp, Ulf Erik Knudsen, fikk se og høre hvordan ukrainere på flukt har opplevd å bli plassert hos Blå Kors i Drammen, et tilbud som forøvrig harmonerer godt med partiets holdning i flyktningespørsmål.

Listhaug kom til Drammen for å se effektiv asyl-politikk i praksis

På rekordtid kastet Blåkors seg rundt da krigen brøt ut. Den nedlagte rusbehandlingsinstitusjonen på Bragernes har nå innlosjert 60 ukrainske flyktninger. Onsdag var Sylvi Listhaug på besøk for å høste erfaringer fra Drammen.

Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN: Etter flyktningekrisen fra Ukraina var et faktum, så Blåkors i Drammen muligheten og behovet for å kunne benytte institusjonen på Bragernes som har stått tom i snart fem år, etter at tilbudet for rusbehandling ble lagt ned.

Fra anbudet ble sendt inn til UDI gikk det fire uker til dørene åpnet i begynnelsen av mai. Fire uker senere bor det 60 ukrainske flyktninger på stedet.

- Kapasiteten er det dobbelte, og vi regner med å fylle opp, forteller virksomhetsleder Tanja Vatnås til DRM24.

Som følge av det store behovet har ting har skjedd i ekspressfart. Og med hjelp fra frivillige og næringslivet, og elever fra yrkesfaglinja på Åssiden som blant annet har snekret sammen splitter nye køyesenger, har institusjonen blitt forvandlet til asylmottak og fyllt med nødvendig innhold for boligopphold.

I tillegg til 32 rom med enkel innredning har hver etasje felles kjøkken og bad, det er gamingrom for barn og ungdom, stuer og mange andre fasiliteter fordelt på fire etasjer.

- Vi har ingen erfaring med å drive asylmottak, men god erfaring med å drive instituasjon og behandle mennsker, forteller Vatnås.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">PÅ KJØKKENET:</span> Mottaksleder Thomas Klingen viste delegasjonen fra Fremskrittspartiet rundt på mottaket, blant annet på et av flere kjøkken hvor kvinnene på stedet er i aksjon til nesten alle døgnets tider.</span>
PÅ KJØKKENET: Mottaksleder Thomas Klingen viste delegasjonen fra Fremskrittspartiet rundt på mottaket, blant annet på et av flere kjøkken hvor kvinnene på stedet er i aksjon til nesten alle døgnets tider.

Akuttinnkvartering med forlengelse

Mottaket midt i Drammen sentrum har status som akuttinnkvartering av flyktninger, hvilket innebærer at stedet fungerer som en «mellomlanding» mellom mottakssenteret på Råde i Østfold, og ordinær bosetting ute i samfunnet.

- Tanken er at de skal oppholde seg her i maks åtte dager før turen går videre, men vi ser at en del blir lenger som følge av noen propper i systemet. Heldigvis trives de godt her hos oss hvor de holder seg aktivisert. Vi får nesten litt folkehøyskolefølelse over det hele, forteller Vatnås.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">UTSIKT OVER DRAMMEN:</span> Fra et av rommene på mottaket.</span>
UTSIKT OVER DRAMMEN: Fra et av rommene på mottaket.

Vatnås forteller at BlåKors har ansatt flere personer for å drive tilbudet, og også har brukt situasjonen til å gi jobb til flere som står uten arbeid og kanskje har et hull i CV-en.

- I bunnen har vi fra før mange ansatte med relevant fagkompetanse, og vi har døgnkontinuerlig bemanning med 3-4 personer tilstede på dagtid og to personer på jobb nattestid, forteller Vatnås.

En viktig del av den daglige driften er å tilby fellesaktiviteter for å få dagene til å gå. Det kan for eksempel være turer rundt omkring på Østlandet, og nylig har grupper fra mottaket vært på både Stortinget, på Godsetkamp og badeturer.

Og mens de voksne blir kjent med lokalsamfunnet, får barna i skolealder et første møte med norsk skolevesen. I tillegg til barn som blir utplassert på skolene, har også BlåKors organisert en velkomstklasse med en ukrainskspråklig lærer som driver undervisning på selve asylmottaket.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">TILRETTELAGT:</span> Alt av skilting og merking på mottaket er på ukrainsk.</span>
TILRETTELAGT: Alt av skilting og merking på mottaket er på ukrainsk.

En solskinnshistorie etter grufulle opplevelser

På omvisningen fikk Frp-leder Sylvi Listhaug oppleve hvordan flyktningene har opplevd å bli tatt imot i Drammen.

- Vi har så langt bare gode erfaringer. Dette er sårbare mennesker, men vi snakker om et vennligsinnet folkefe som står på og tar vare på hverandre. Vi var forberedt på at det kanskje ville oppstå gnisninger, men det har det ikke, forteller Vatnås.

Og gleden og takknemligheten for å ha havnet nettopp her, skinner tydelig igjennom hos de vi møter, til tross for den mentale bagasjen de kommer med.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FELLES MÅLTID: </span>Sylvi Listhaug spiste lunch med flere av kvinnene på mottaket.</span>
FELLES MÅLTID: Sylvi Listhaug spiste lunch med flere av kvinnene på mottaket.

Blant de som bor på mottaket er det kvinner, barn og noen menn i alle aldre. Det er ulike folk med forskjellig bakgrunn fra alle samfunnslag. Men de fleste har det til felles at de kommer fra krigsherjede områder i Ukraina, for det meste fra østlige deler av landet - blant annet Mariupol.

- Vi hører historier om krigshandlingene og ser hva de har bilder av på mobiltelefonene sine. Det er gripende og gjør noe med oss som jobber her, sier Vatnås (bildet).

Imponert over håndteringen

Frp-leder Sylvi Listhaug forteller til DRM24 at hun er imponert over hvordan tilbudet i Drammen har blitt stablet på beina i ekspressfart, og mener det er et eksempel til etterfølgelse.

- Når det er krig i Europa er det naturlig at vi stiller opp for å hjelpe folk på flukt i våre nærområder, og vi har vært kritisk til tempoet i bosettingen i Norge. Det er det regjeringen som har ansvaret for, og da er det godt å se at private og organisasjoner stiller opp og tar den jobben når det trengs, istedenfor at det offentlige skal ha tilbud stående i beredskap som koster utrolig mye penger, sier Listhaug.

Virksomhetsleder Vatnås roser også samarbeidet med Drammen kommune for å effektiv bistand i prosessen med bosetting, og Listhaug påpeker at de fleste ukrainske flyktninger har et godt utgangspunkt for å bli godt integrert og kunne få seg jobb i Norge.

- Naturligvis håper man at krigen blir raskt over så de kan reise hjem igjen slik de ønsker seg mest, men det er også viktig at de får starte på et liv med et eget sted å bo ute i samfunnet - selv om de trives godt her på mottaket, sier Listhaug.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">UKRAINSK MAT:</span> Ulf Erik Knudsen og Sylvi Listhaug fikk servert den ukrainske nasjonalretten borsj, og følger her med på tolkens presentasjon av måltidet.</span>
UKRAINSK MAT: Ulf Erik Knudsen og Sylvi Listhaug fikk servert den ukrainske nasjonalretten borsj, og følger her med på tolkens presentasjon av måltidet.
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">KAKE OG HÅRPRYD:</span> De ukrainske kvinnene hadde stått på for å gi Listhaug en like varm mottagelse som de selv hadde fått, og bød på kake i det ukrainske flaggets farger - og en tradisjonell ukrainsk hårbøyle fikk Frp-lederen også med seg.</span>
KAKE OG HÅRPRYD: De ukrainske kvinnene hadde stått på for å gi Listhaug en like varm mottagelse som de selv hadde fått, og bød på kake i det ukrainske flaggets farger - og en tradisjonell ukrainsk hårbøyle fikk Frp-lederen også med seg.

Flyktet fra pro-russiske foreldre

DRM24 møtte et par av de yngre flyktningene som er innkvartert. De forteller om en veldig positiv opplevelse etter å ha kommet til Drammen, hvor de føler seg godt ivaretatt hos Blåkors.

En av dem er 32 år gamle Nadia, som kom hit sammen med sin fire år gamle sønn fra en landsby i nordøst-Ukraina ikke langt fra Kharkiv. Ektemannen er igjen i Ukraina, mens foreldrene er på Krim. De har hun brutt kontakten med.

- Jeg flyktet fra foreldrene mine på Krim til Øst-Ukraina i 2014 etter at Russland invaderte. Foreldre mine støtter Russland, det gjør ikke jeg. Det er vanskelig, men vi har ikke noe kontakt på grunn av det, forteller hun.

- Alt jeg foretar meg er av hensyn til det beste for gutten min, forteller Nadia, som ikke vil reise tilbake før krigen er over.

Sammen med en annen ukrainsk kvinne med barn deler hun et dobbeltrom med utsikt til Bragernesåsen, og norske flagg i vinduskarmen. De fikk også med seg 17. mai i Drammen, noe som imponerte ukrainerne.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">VIL SI TAKK:</span> Jeg vil takke for den hjelper vi får her i Norge og programmet vi har her på mottaket, sier Nadia (32).</span>
VIL SI TAKK: Jeg vil takke for den hjelper vi får her i Norge og programmet vi har her på mottaket, sier Nadia (32).

Flyktet etter kjæresten

En annen ung flyktning er Roman. Han fyllte 18 år etter at han kom til Norge, og kommer fra en landsby mellom Kiev og Kharkiv. Der ble han blitt vitne til ødeleggelsene som følge av russernes fremferd.

Mens resten av familien fortsatt er tilbake i hjemlandet, flyktet han etter kjæresten fra samme by. Hun er innkvartert på et mottak i Oslo, og nå er drømmen å gjenforenes under samme tak Norge.

- Jeg er student, og håper å kunne fortsette studiene her i Norge. Vi vet jo ikke hvor lenge krigen varer, sier Roman (bildet).

Powered by Labrador CMS