Stø kurs mot Nye Drammen

DRAMMEN: Etter å vunnet heder, ære og byutviklingspriser gikk Drammen fra høygir til redusert fart på byfornyelse. Byen ble fornyet på Bragernes bit for bit, men tok i praksis en puste- og tenkepause på reisen fra forvokst landsby til by. Ypsilon og forvandlingen på Grønland forsvant i bakspeilet.

Etter en serie med utredninger og enkeltprosjekter ga lokale politikere grønt lys for høyhusene ved jernbanestasjonen. Og utvikling fikk ny energi. Til noens glede, til andres forargelse. På Stortinget ga togentusiaster og jernbanepolitikere Bane NOR marsjordre til Det Store InterCity-prosjektet med nytt dobbeltspor til Vestfold i tunnel gjennom Strømsåsen. Den lokale diskusjonen om togtraseen utløste intense debattrunder som motvekt og korrigering til Bane NORs planprosess. Etter nærmere en generasjon med lokaliseringsdebatt som ble et støyende maraton, lirket sterke krefter igjennom plassering av sykehus på Brakerøya.

Med politiske vedtak i ryggen er planene konkretisert og anleggsfolk og maskinpark har rykket inn i deler av Elvebyen. I 2020 ble alvoret synlig og til dels merkbart. I 2021 ble tempo og intensitet skrudd opp og prosjektene går inn 2022 med høy synlighet, utfordringer og belastninger.

Kulverten tar form

For Bane NOR ble 2021 året for de mest synlige og intense arbeidene på jernbanekulverten ved Smithestrøm/Nybyen. Pelestøy, støv og trafikk ble en plage for omgivelser. Og coronarestriksjoner for utenlandske arbeidere skapte forsinkelser. Nå er prosjektet så godt som tilbake på tidsplanen, pælestøyen har stilnet og parken av byggekraner tynnes ut. Det er nede i kulverten mannskap og maskiner arbeider.

De første seksjonene av togkulverten er støpt og Bane NORs prosjektledelse kunne i fjor høst guide DRM24 ned i dypet mellom spuntveggene og vise hvor Vestfoldbanen vil gå under jorden fra sommeren 2025.

Maskinparken for injisering og stablisering av løsmasse i sandmorenen ble flyttet lenger innover og opp mot Strømsåsen. Tre midlertidig fraflyttede og innpakkede enebolig skapte praktiske vanskeligheter for injiseringsjobben. For å holde fremdrift i prosjektet ble disse revet. Mot slutten av året ble kalksiloene på «Øya» flyttet nærmere injiseringsarbeidet.

Gulskogen bygget om

I en intens og døgnkontinuerlig operasjon ble skinnegangen ved Gulskogen forsterket og bygget om. 500 meter ekstra spor ble lagt som et ledd i oppgraderingen og en liten start på dobbeltspor vestover. Det ga rom for opprydding i sporjungelen på Grønland og avvikling av togparkering der. Ved «Øya», anleggsområdet i den tidligere grønne lungen mellom Konnerudgaten og Professors Smiths alle, ble arbeidet med kulvert intensivert og synlig.

Den travle tilfartsveien til Gulskogen bra lagt fra en midlertidig sving innom «Øya» til en midlertidig bro over kulkvertdypet. Den skal betjene trafikken fram til kulverten er bygget og massene er fylt tilbake på kulverttaket.

Tunnelstein blir ny kai

Arbeidet med bergtunnelen i Strømsåsen gikk sin gang i drammensgranitten og steintransporten ble sluttført i løpet av året. Rundt en million tonn stein er kjørt ut og mesteparten har gått til utfylling på Drammen Havn der skal lages ny kaiplass. Mye er kjørt direkte til Drammen Havn, mens noe er dumpet i sjøen som motfylling mot havneutfyllingen. Motfyllingen ble bygget med steinmasser som tok veien via Gilhusbukta i Lier og Tollbukaia der en splitlekter og en taubåt gikk i skytteltrafikk til sjøsiden av havna.

Byggingen av ny bybru og ombyggingen av Drammen stasjon er nå i innledende fase. Før rive- og byggearbeidene med stasjon og bybru kan starte, skal det bygges en midlertidig gangbru over elva oppstrøms. En heftig maskinpark på lekere er nå gang med fundamentering for den nye gangbrua. For å få plass til riggområdet for ny bybru og stasjon skal togparkeringen på Skamarken flyttes midlertidig til den avviklede godsterminalen i Nybyen.

Ryddejobben ble gjort i fjor sommer og høst. Sviller, skinner og master for kjøreledninger kom på plass senhøstes og ved kommende påsketider kommer også togene.

1.600 tonn på hjul

Det mest synlige og spektakulære prosjektet knyttet til det nye sykehuset på Brakerøya var operasjonen med bygging av ny adkomstvei og jernbaneundergang. Jernbanen på Brakerøya var en barriere mellom det nye sykehuset og naboprosjektet Drammen Helsepark og måtte forseres.

Våren og forsommeren i 2021 ble en ny firefelts jernbaneundergang bygget på den tidligere Montertomten rett ved Strandveien.

Da jernbanetrafikken tok en lenge planlagte sommerstopp ble skinnene brutt og en ny kulvert støpt. Nøyaktig etter tidsplanen ble den 1600 tonn tunge undergangen løftet opp av monsterjekker på hjul og kjørt på plass i kulverten. Da jernbanen gjenopptok trafikken var en barriere brutt og den nye helsebydelen hadde fått en ny firefelts adkomstvei.

Byggearbeidene med det nye sykehuset har foregått relativt ubemerket på den sanerte industriparken mellom Brakerøya stasjon og Drammensfjorden. Nesten som en lukket avdeling og ute av syne for folk på bysiden av Drammensbanen. Etter flom, oversvømmelser og setninger som utløste nye pælemetoder, tok kjellerne på deler av sykehusprosjektet form i 2021.

Byggekraner ble reist mot himmelen, forskalingsspesialistene rykket inn og en strøm av betongbiler bidro til at råbyggene reiste seg over bakkenivå. Mot slutten av 2021 ledet de mange heissjaktene kappløpet oppover.

Og helsebydelen er klar for nytt prosjekt: På nabotomten mellom sykehuset og jernbanestasjonen ble området ryddet og gjort klart for bygging av første etappe på Drammen Helsepark.

Når det regner på presten…

Med sykehus og jernbane i front har byutvikling i Drammen fått ny energi. På Brakerøya planlegges flere høyhusprosjekter, ny bybru ble utløst av ombyggingen ved Drammen stasjon. Når midlertidig togparkering i Nybyen avvikles er området klart for ny bydel med boliger og næring.

Og Drammen og nabolaget nyter økonomisk godt av all virksomheten. Hovedentrepenørene som vinner de store entreprisene og utfører de store bygg- og anleggsoppgavene, er ikke drammensbaserte, men landsdekkende virksomheter. Men vanlige anslag i forbindelse med slike store jobber er at hovedentrepenøren står for rundt 70 prosent av innsatsen/verdiskapingen, mens 30 prosent av varer og tjenester kjøpes av lokale firmaer.

Det kan værer alt fra maskin- og utstyrsutleiere til håndverkere og cateringtjenester. Nytt sykehus, jernbane og andre prosjektene det utløser, gir anslagsvis 30 milliarder kroner i innsatspotten på få år. Det betyr at næringsvirksomhetene i distriktet tilføres ni milliarder kroner i oppdrag.

Og i nabobygda Lier ligger Fjordbyen i startgropen…..

LES OGSÅ:

Video-året 2021 på DRM24.no