– Jeg stemmer ikke. Jeg tror ikke på systemet

MENINGER: – Jeg stemmer ikke. Jeg tror ikke på systemet

Slik svarte en ungdom jeg møtte nylig i Drammen. Han er født og oppvokst her. Snakker flytende norsk. Likevel føler han at han står utenfor. Det var ikke sinne i stemmen hans. Bare et stille fravær av tro på at noe kan forandre seg.

Denne teksten er særlig skrevet for deg som kanskje ikke har stemt før – eller som kjenner noen som aldri gjør det. For når vi nå går inn i valgkampen, bygger vi i Partiet Sentrum kampanjen vår på én tydelig verdi: At demokratiet skal være for alle. At det skal oppleves som et felles prosjekt. At ingen skal stå utenfor.

Hva er det vi glemmer?

Vi som skriver politiske programmer og deler ut brosjyrer, antar ofte at velgerne deler vår grunninnstilling: troen på at stemmer teller, og at samfunnet er vårt felles ansvar. Men mange – særlig unge med minoritetsbakgrunn – har aldri opplevd det slik. For dem er ikke demokratiet et prosjekt de føler eierskap til, men et ferdig rigget system de betrakter utenfra.

Dette handler ikke om latskap. Det handler om tilhørighet. Og det er vårt ansvar å ta dette på alvor. For hvis stadig flere tenker som denne ungdommen – at «systemet ikke er for meg» – da står vi overfor en mye større utfordring enn lav valgdeltakelse. Da har vi et demokratisk tillitsbrudd.

Demokratiet er en hage – ikke en maskin

Vi må slutte å snakke om valgdeltakelse som en plikt og begynne å snakke om den som en prosess vi eier sammen. For demokratiet er ikke en maskin du trykker på hvert fjerde år. Det er en hage.

En hage må vannes, stelles og ryddes for å kunne vokse. Men like viktig: Den må plantes på nytt, igjen og igjen. Hver fjerde år får vi sjansen til å så nye frø: ideer, prioriteringer, håp. Hver stemme er et lite frø – og jo flere som deltar, jo mer mangfoldig blir hagen.

Men hvis det bare er de samme menneskene som planter, får vi også de samme fruktene. Hvis bare eple-entusiastene møter opp, så ender vi med en hage full av epletrær. De som ønsket mango, jordbær eller druer har da lite å klage på – de kom jo ikke selv og plantet.

Stemmer du ikke, blir det ingen cricketbane

La oss si det sånn: Hvis alle som spiller fotball møter opp og stemmer, og cricketspillerne tenker: «Det er ikke noe vits. Vi blir aldri hørt uansett...» – hva tror du skjer?

Jo, kommunen bygger en splitter ny nasjonal fotballstadion med flomlys og tribuner. Og cricketspillerne får... tja, en sliten gressflekk og en unnskyldning.

Så kommer cricketgjengen etterpå og sier: «Hvorfor fikk vi ikke cricketbane?!»

Og svaret er like ærlig som det er brutalt: Fordi dere ikke møtte opp når det gjaldt. Demokrati er som idrett: Hvis du ikke deltar i spillet, kan du ikke rope på dommeren etterpå.

Demokratiet speiler dem som møter opp

Ved forrige valg var valgdeltakelsen i bydelen Fjell bare 33 %. På Konnerud – en annen del av Drammen – var den over 70 %.

Hva tror du skjer når politikerne legger frem budsjetter, investeringer og utviklingsplaner? Hvem sine behov og ønsker blir hørt, og hvem havner i skyggen?

Demokratiet er ikke perfekt, men det speiler de som møter opp. Og når noen velger å bli hjemme, blir deres behov og livserfaringer ofte usynlige. Ikke fordi noen har onde hensikter – men fordi systemet reagerer på deltakelse, ikke på stillhet.

Når du ikke stemmer, velger noen andre for deg

Det finnes også en annen risiko: At når noen velger å stå utenfor, får andre mer plass. Makt i et demokrati forsvinner ikke – den fordeles. Og den går gjerne til de som har lært å bruke systemet til sin fordel. Når unge og marginaliserte grupper ikke deltar, er det nettopp de som ikke ønsker endring som får fornyet innflytelse.

Noen sier: "Jeg vil ikke være ansvarlig hvis partiet jeg stemmer på gjør noe galt." Men er det mer ansvarlig å la være å stemme – og dermed gi mer makt til de som kanskje aldri har hatt dine interesser i tankene?

Det finnes ingen ansvarsfri vei. Men det finnes en ansvarlig retning: Å delta.

Ingen utenfor

I Partiet Sentrum sier vi: Ingen utenfor. Det er ikke bare et slagord – det er et grunnprinsipp. Det betyr at også du skal kjenne at dette systemet angår deg. At du er en del av demokratiet, av byen, av fremtiden.

Stem hva du vil – men delta

Kanskje du er i tvil. Kanskje du er frustrert. Kanskje du ikke har bestemt deg. Det er helt greit.

Men når porten til hagen åpnes på valgdagen, håper jeg du går inn. Planter noe. Vanner noe. Deler håpet ditt.

For hvis du ikke gjør det – hvem skal da gjøre det for deg?

Stem hva du vil.  Men stem. For demokratiet er en hage – og den må vi dyrke sammen.

Skrevet av:
Sajid Mukhtar, 2. Stortingskandidat for Partiet Sentrum