Sørensens eksperiment appellerer til populisme
KOMMENTAR: Valglisten «Folk i Drammen» er ikke et eksperiment som styrker demokratiet, slik Ståle Sørensen hevder, men tvert imot populisme og en gave til dem som ønsker å bidra til økt politikerforakt.
Publisert
Sist oppdatert
Det kommer ikke som noen veldig stor overraskelse at Ståle Sørensen ønsker å danne sin egen liste ved kommunevalget i Drammen til høsten. Etter å ha vært innom tre partier og blitt vraket av Arbeiderpartiet til listeplass ved Fylkestingsvalget til høsten klarer altså ikke Sørensen å holde seg borte fra politikken.
Kanskje Ståle Sørensen har funnet ut det samme som Carl I. Hagen i sin tid fant ut, da han uttalte at «han savnet seg selv». Det er altså ikke så ille å være en del av «sirkus Drammen» som det Sørensen mente bare for kort tid siden.
Ståle Sørensen har, på godt og vondt, vært med på å sette farge på Drammenspolitikken i de siste årene, men om det er nok Drammensere som vil savne ham til at hans nye initiativ vil føre til plass(er) i kommunestyret, er etter min mening høyst tvilsomt.
Sørensen sier selv at det han gjør er et eksperiment og at «Folk i Drammen», som listen hans heter, ikke skal utarbeide et felles politisk program, men at personene på listen skal ha full frihet til å stemme forskjellig i enkeltsaker. Hvordan han skal få til dette når han i samme slengen sier at personene på hans liste må diskutere seg frem til enighet om budsjett, konstituering og andre store viktige saker? Hvem skal for eksempel bestemme hva som er store nok saker til at personene på listen til «Folk i Drammen« skal stemme samlet?
Med Sørensens historie er det lett å tenke seg at han selv nok ikke lenge vil kunne innestå for «Folk Drammens« standpunkter dersom de i en del saker går på tvers av det han selv mener.
Skulle noen fra «Folk i Drammen» komme i en eller annen avgjørende posisjon i kommunestyret i Drammen i de neste fire årene, er nok det vi har opplevd av kaos i inneværende periode bare «fornavnet» av det vi kan vente oss.
Det er også uklart hva Sørensen mener når han sier at «Folk i Drammen« skal utarbeide et moralsk fundament for sin politikk, og at dette moralske fundamentet skal handle om det grønne skiftet, klima og miljø og en bedre kulturpolitikk.
I mine ører er dette saker som ikke skiller «Folk i Drammen» fra de fleste andre partiene, og det spørs i alle tilfeller om Sørensen har retten til å bestemme hva som er den enkeltes moralske standard.
Det er lett å tenke på ordtaket «Store ord og fett flesk sitter ikke fast i halsen» når jeg hører hva Sørensen sier om sitt nye initiativ. Likevel er det nok et par småpartier i Drammen som ikke bare bør avfeie Sørensens liste. Både Venstre og MDG (Miljøpartiet) ligger utsatt til når Sørensen skal ut å kapre velgere.
Først må imidlertid Sørensen skaffe seg 300 underskrifter slik at hans liste blir godkjent av valgmyndighetene, så må han fylle på med flere navn på listen. Jeg tror han klarer dette, men ser vi på historien i Drammen og andre steder i Norge når det gjelder slike partipolitiske uavhengige lister, har de som regel spunnet ut fra en eller flere konkrete kontroversielle saker i lokalsamfunnet. I Drammen er det nok å tenke på «Nei til bomring»-listen i inneværende kommunestyreperiode, og fra tidligere tider, suksessen med idrettslisten.
Vi har opplevd mye kaos og rot i drammenspolitikken i den siste fireårsperioden. Skulle noen fra «Folk i Drammen» komme i en eller annen avgjørende posisjon i kommunestyret i Drammen i de neste fire årene, er nok det vi har opplevd av kaos i inneværende periode bare «fornavnet» av det vi kan vente oss.
Tidligere Venstreleder og landbruksminister Lars Sponheim er blant annet husket for utsagnet, «Hver mann sin høne», i forbindelse med at vi en påske gikk mot eggmangel. Når det gjelder Ståle Sørensens liste «Folk i Drammen», kan vi omskrive det til «Hver mann/kvinne sin politikk».
Dette er ikke et eksperiment som styrker demokratiet, slik Sørensen hevder, men tvert imot populisme og en gave til dem som ønsker å bidra til økt politikerforakt.
