AKTUELT OMRÅDE: Jordene rundt Semsveien på Sem i Øvre Eiker mellom Hokkund og Vestfossen.

Starter arkeologiske utgravinger i Hokksund

Arkeologer har sporet opp et ukjent maktsenter fra Norges forhistorie. Nå skal stedets hemmeligheter graves frem. Vi snakker om Sem i Hokksund. Og undersøkelsene starter denne helgen i første omgang med metalldetektorer.

Publisert Sist oppdatert

ØVRE EIKER: I 2014 fant to metalldetektorister de første indikasjonene på at jordene på Sem i Hokksund inneholder en lokalitet i særklasse. De leverte blant annet inn fragmenter av et irsk relikvieskrin, et frankisk beslag, mynter fra vikingtid og middelalder og fragment av en særegen nål fra bronsealder, rundt 600 f.Kr.

Funnene vitner om et miljø med rikdom, bred kontakt med verden, og en historie som strekker seg langt tilbake i tid.

I skandinavisk sammenheng er det sjeldent vi finner rike arkeologiske områder med så lang historie, og det er derfor knyttet stor spenning til hva vi finner av gjenstander og svar gjennom utgravingen som starter førstkommende helg. Funnene tyder på at stedet har hatt en sentral rolle i Norges forhistorie, og inneholder spor og gjenstander som spenner over en tidsperiode på mer enn 1.000 år.

Manngard med metalldetektor

Arkeologer fra Kulturhistorisk museum skal nå gjennomføre en tre måneder lang utgraving i samarbeid med Riksantikvaren og Viken Fylkeskommune. Frivillige metalldetektorister er en viktig samarbeidspartner i prosjektet. Siste helgen i april skal et titall metalldetektorister gå manngard på Sem, før den arkeologiske utgravingen starter for fullt i mai.

Utgravingen har et budsjett på 7,9 millioner kroner, og finansieres med statlige midler fra Riksantikvaren.

Riksantikvar Hanna Geiran er spent på resultatene av utgravingen på Sem.

– Funnpotensialet er veldig stort, og funnene representerer spor etter mennesker som har levd her gjennom flere tusen år. Samtidig er det fantastisk at vi får hjelp fra frivillige metallsøkere her på Sem. Vi har stor nytte av å arbeide sammen på slike prosjekter, sier Geiran.

Samtidig som utgravningen pågår har Øvre Eiker kommune forberedt en utstilling om Sem på Kunstlaboratoriet i Vestfossen. Her fortelles historien om Sem og det vises både eksempler på metallsøkerfunn og rekonstruksjoner av disse.

Verdens største viking-gullskatt

– Stedet har hatt en optimal geografisk beliggenhet for handelsruter med skip og båter, og funnene vitner om en langvarig og utbredt handel og kontakt med store deler av Europa. Dette er et sjeldent spennenende område, som kan sammenlignes med Kaupang og andre maktsentre fra Norges forhistorie, sier utgravingsansvarlig og arkeologiprofessor Jes Martens ved Kulturhistorisk museum.

Samtidig gir oppdagelsene i Sem svar på flere arkeologiske gåter fra det samme området: For snart 200 år siden ble den største skatten fra norsk vikingtid funnet nedgravd bare 2,5 km unna Sem. Arkeologer har i mange år lurt på hvorfor den ble begravet akkurat der, men kan nå sette funnet i sammenheng med det maktsenteret på Sem.

Det samme gjelder Solbergvasen, en enestående romersk vase som i 1854 ble funnet i en myr i nærheten.

Viktig samarbeid med metallsøkereRiksantikvaren synes det er flott å se at stadig flere interesserer seg for vår tidlige historie, og hun ser et stort potensial i samarbeid mellom forvaltning og metalldetektorister når det gjelder arkeologiske funn i dyrka mark.

– Et godt samarbeid mellom arkeologer og metalldetektorister kan sikre slike kulturminneverdier, som ellers ville blitt ødelagt som følge av aktiv landbruksdrift. Samtidig er det viktig at folk følger reglene. Vi har retningslinjer og gode råd på nettsidene våre. Finner du noe, så må du kontakte arkeologene i fylkeskommunen, sier Geiran.

Fakta om maktsenteret på Sem

• Ifølge historiske kilder har det på Sem vært tingsted, kirke, herregård og del av Norges største gods, Kongsgård/Lensherresete. Selve stedsnavnet Sem skal komme fra «Sjøheim».

• De eldste funnene i området stammer fra yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.)

• Stedet har vært et maktsenter gjennom jernalder, vikingtid, middelalder og renessansen.

• I vikingtid kunne de seile store skip helt inn til Sem. Endringer i landskapet gjorde at stedet gradvis mistet sin posisjon.

• Kongens hus på Sem ble bygget som sete for lensmannen for Kongsberg og Drammen, og selve herregårdsbygget stod 1628-1690. På 1700-tallet mister stedet sin betydning og stedet ble etter hvert glemt.

• Utgravingene på Sem gjennomføres fordi jordene skal dreneres. Utgiftene til utgravningen dekkes av staten ved Riksantikvaren.

• Vestfossen kunstlaboratorium stiller ut rekonstruksjoner og gjenstander som er funnet på Sem i Arkeologi og anarki – En utstilling om Eikers maktsentrum i jernalderen.

Powered by Labrador CMS