I politikken ville vi sagt: Strømsgodset styres som en «bananrepublikk»
KOMMENTAR: Det som nå foregår
i Strømsgodset, er ikke lenger enkeltstående feilgrep. Dette er systematisk
ansvarsfraskrivelse og inkompetent ledelse både i styret og i administrasjonen.
Når klubben nå ansetter to personer med «assistent»-titler, samtidig som alle forstår
at de er ment å overta makt etter Dag Eilev Fagermo, fremstår det som et
åpenbart forsøk på å omgå regelverket. Juridisk finurlighet eller bevisst,
begge deler er uakseptabelt.
Fagermo
behandles som et problem som må ryddes av veien. Treneren håndteres ikke ryddig
eller profesjonelt. Dette er ikke ledelse. Det er skyggeteater.
Daglig
leder Magne Nilsen fremstår som leder bare i navnet, ikke i gavnet. Rollen
brukes som fasade. Styreleder
Finn Egil Holm, som er erfaren politiker, leder i offentlig virksomhet og
kommunikator, velger å tie. I fotballens verden fungerer dette ikke.
Styret utfordrer
ikke. Daglig leder korrigerer ikke. I en politisk
sammenheng ville dette vært synonymt med det vi kaller en bananrepublikk, i
fotballens verden blir det flaut og uverdig. Likevel fortsetter de samme
personen i sine roller som om ingen ting har hendt.
Det er ikke mer
enn et halvt år siden de hentet Dag Eilev Fagermo tilbake til klubben med klar
beskjed om at han måtte sette strenge krav både til spillere, støtteapparat og
administrasjon. Alle som kjenner Dag Eilev Fagermo visste hva de da fikk. Ingen
var tydeligvis likevel klar for dette.
Maken til sutring og dårlig innsats i kampene i som førte til nedrykk går det ikke an å bortforklare med «såkalte varsler»
Etter min mening
er det særlig grunn til å rette kritikk mot spillergruppen. Maken til sutring
og dårlig innsats i kampene i som førte til nedrykk går det ikke an å
bortforklare med «såkalte varsler».
Hovedproblemet
i Strømsgodset Toppfotball er at det over mange år har grodd frem en kultur,
for ikke å si ukultur, der enkelte personer i administrasjonen er blitt større
enn klubben selv. Makten utøves av den/de som ikke ønsker å ta helhetsansvar.
Den/de bygger støtte i kulissene, knytter seg til deler av supporterbasen og
noen lojale sponsorer. Kritikk tolkes som illojalitet. Spørsmål møtes med
mistenkeliggjøring. Makten konsolideres gjennom misforstått lojalitet og
nostalgi, langt fra demokratiske prosesser.
Når
styreleder Finn Egil Holm og daglig leder Magne Nilsen svikter sin
grunnleggende oppgave, å sikre ansvarlig ledelse og ansvarlig demokratisk
styring, lar de klubben bli et lukket system der makt utøves uten
helhetsansvar, gjerne gjennom stråmenn. Dette er flaut. Pinlig. Fullstendig
uverdig for Strømsgodset.
Ingen ser
imidlertid ut til å ta situasjonen på alvor. Hvordan den allerede skakkjørte
økonomien i klubben vil se ut, etter det sirkuset som nå utspiller seg, kan vi
bare ane. Det er ikke nødvendig hverken å være økonom eller rakettforsker for å
stille spørsmål om dette.
Det hjelper lite å
kommunisere at sponsorer forlenger sine kontrakter og at det selges flere
sesongkort enn i fjor på samme tid, så lenge «de avdankede klovnene» og ikke
«nye dyktige artistene» får innpass i sirkusmanesjen.
Undertegnede kommentator var daglig leder/adm.dir i Strømsgodset Toppfotball i perioden 2006 – 2010.