Teknologien som testes ut i Drammen i et fullskala renseanlegg kan bli en pilot for Oslofjordforbindelsen når arbeidet med byggetrinn 2 starter om et par år.
Teknologien som testes ut i Drammen i et fullskala renseanlegg kan bli en pilot for Oslofjordforbindelsen når arbeidet med byggetrinn 2 starter om et par år.

Tester ut ny miljøteknologi for gjenbruk av forursenset jord

På Lindum i Drammen har det kommet en «vaskehall» som ved hjelp av vanndamp under vakuum brukes for å sanere jordmasser og planteavfall med biologisk forurensing.

Publisert Sist oppdatert

ÅSKOLLEN/KNIVE: Ved utbygging av veier går i dag mye dyrkbar jord tapt fordi den inneholder skadelige organismer som det er forbudt å spre. Jord som sendes til deponi er en tapt ressurs. I tillegg er det kostbart og lite bærekraftig.

Det pågår nå et Forsknings- og utviklingsprosjekt (FOU), der innovasjonsideen er å bruke ny teknologi i et stasjonært dampanlegg for å uskadeliggjøre uønskede organismer i jordmasser. Det er bedriften SoilSteam fra Sandefjord som har utviklet «vaskehallen» for rengjøring av urene jordmasser, og som nå står på Lindum ved Drammen.

Først ut som et pilotprosjekt kan bli den nye Oslofjordtunnelen, et prosjekt som ifølge Statens Vegvesen ønsker å jobbe for bærekraftig gjenbruk av jord som ellers ville blitt kjørt bort og gått tapt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">F.v. delprosjektleder i Statens vegvesen, Vibeke Malvik, daglig leder i Soil Steam Oddbjørn Bergem, forskningsleder ved Lindum Thomas Hartnik og fagressurs ytre miljø ved Oslofjordprosjektet Benedikte Oliver, kikker med interesse på "jord-vaskemaskinen" i full drift.</span>
F.v. delprosjektleder i Statens vegvesen, Vibeke Malvik, daglig leder i Soil Steam Oddbjørn Bergem, forskningsleder ved Lindum Thomas Hartnik og fagressurs ytre miljø ved Oslofjordprosjektet Benedikte Oliver, kikker med interesse på "jord-vaskemaskinen" i full drift.

Jorda varmes opp til nærmere 100 grader

- I dette prosjektet testes det ut å dampe (varme opp) jord slik at den får temperaturer på mellom 60 og 99 grader over en periode. Hensikten er å drepe skadegjørere som ligger i jorda, som for eksempel frø og røtter, men det kan også være sopp eller rundormer som potetål, forteller Benedikte Oliver i Statens Vegvesen.

Hun er overingeniør og fagressurs på ytre miljø på E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2.

Den største årsaken til at fremmede organismer spres til nye områder er fordi de følger med jorda. For E134-prosjektet, og andre veiprosjekter, er det først og fremst frø og røtter av fremmede skadelige planter som er utfordrende.

Viktig ressurs for gjenbruk

- I dag kjøres tonnevis med jord til deponi fordi jorda inneholder røtter og frø fra fremmede planter. Det er ikke bærekraftig, det er kostbart, og det bidrar til økt transport og CO2 utslipp. Dessuten er jord en ressurs som vi bør utnytte og ikke kjøre vekk eller grave ned fordi den inneholder frø eller røtter fra fremmede skadelige planter. Men i mange tilfeller er det eneste løsning for å hindre spredning og mulig skade på stedegen natur, forteller hun.

Spredning av fremmede organismer er regulert av naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer. Om man kan gjenbruke jorda uten fare for å bidra til spredning av fremmede arter er det et steg i riktig retning både for klimaet og miljøet og økonomisk lønnsomt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Delprosjektleder i Statens vegvesen Vibeke Malvik på Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 håper dette kan være tingen for dette veganlegget</span>
Delprosjektleder i Statens vegvesen Vibeke Malvik på Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 håper dette kan være tingen for dette veganlegget

Bærekraft og jordvern

Bærekraftig bruk og vern av naturressurser er et viktig prinsipp i det som kalles den sirkulære bioøkonomien. Flytting av jord fra utbyggings- og samferdselsprosjekter til nye areal og utnyttelse av planteavfall til gjødsel eller jordforbedring kan bidra til at ressurser gjenbrukes godt.

Eksempler på uønskede organismer eller "biologisk forurensing" er åkerugress som floghavre, fremmede plantearter som kjempespringfrø, sykdomsfremkallende sopp som løkhvitråte, og planteparasitter som potetål.

Powered by Labrador CMS