Ordfører Adrian Tollefsen reagerer på at Arbeiderpartiet vil skattlegge velgere sine i en kommune der mange sliter allerede.

Reagerer mot forslag om eiendomsskatt:
– Rammer de som allerede sliter

Etter at kommunedirektør Susanne Vist la fram sitt budsjettforslag forrige uke, har debatten om eiendomsskatt igjen blusset opp i Øvre Eiker. En av dem som har løftet fram tanken om å utrede en slik skatt, er Arbeiderpartiets gruppeleder Lasse Haugen.

Publisert Sist oppdatert

ØVRE EIKER: Ordfører Adrian Tollefsen (H) mener derimot at en eiendomsskatt vil ramme skjevt og treffe mange som allerede sliter økonomisk, skriver Eikernytt.no.

– Jeg må tenke på alle innbyggerne– Jeg er ordfører for alle, både de som har det godt og de som står i krevende økonomiske situasjoner. For mange familier vil en eiendomsskatt være det som tipper balansen. Vi har hatt ekstraordinære økninger i matpriser, strømutgifter og vann- og avløpsutgifter de siste årene. Det å være aleneforsørger, pensjonist eller å drive en selveiet bedrift som så vidt tjener penger er knalltøft for tiden. Det er de med minst å rutte med som vil merke det hardest og flere av de jeg har nevnt vil rett og slett ikke ha pengene, sier Tollefsen.

Ifølge KS kan en eiendomsskatt gi kommunen om lag 65 millioner kroner i årlige inntekter ved full innføring, men Tollefsen mener dette er en løsning som må unngås så langt det lar seg gjøre. Ved lettelser i skatten som økt innslagspunkt eller øvrige unntak vil dette beløpet reduseres betydelig.

– Jeg mener vi må snu alle steiner før vi går til et slikt tiltak. Vi må effektivisere driften, modernisere tjenestene og bruke de ressursene vi allerede har på en smartere måte, sier ordføreren.

Store demografiske endringer i vente

Tollefsen viser til at kommunen står foran en kraftig økning i demografikostnader i årene som kommer, særlig knyttet til flere eldre og barn i befolkningen.

Dette framgår av kommunens framskrivninger (se graf under), som viser at kostnadene kan øke med over 150 millioner kroner fram mot 2035.

– I dag er utgifter til oppvekst og helse omtrent like, men i 2035 er altså utgiftene til helse og velferd om lag 10 ganger større enn til oppvekst. Det betyr av det Øvre Eiker trenger en kraftig omstilling og endring for framtida, og eiendomsskatt vil da bli en slags parentes. Det er folk vi vil mangle mest av i årene som kommer.

– Det er en dramatisk utvikling. Vi må forberede oss på tøffe år framover. Kostnadene knyttet til aldring i befolkningen øker kraftig. Det betyr at en stadig større del av budsjettet må brukes på helse- og omsorgstjenester. Da må vi tørre å prioritere og fornye oss, sier Tollefsen.

Ulikheter mellom områdene

I tillegg peker ordføreren på at det er betydelige forskjeller i levekår mellom ulike deler av kommunen.

– Mange områder har gode levekår, eksempelvis på Ormåsen og Hokksund Vest. Her ville de kanskje tåle en eiendomsskatt, men vi vet også at enkelte deler av kommunen har utfordringer. Å innføre en ny skatt nå vil ramme hardest der folk allerede sliter, sier han.

Spesielt er det områder som Vestfossen og Hokksund Øst han tenker på.

– Jeg kan ikke helt forstå Haugen når han foreslår å innføre en ekstra skatt som vil ramme de med lave inntekter og enslige på denne måten. I Øvre Eiker er eiendommer dyre, og de eies også av innbyggere med lav inntekt.

– Skulle vi legge oss så høyt på bunnfradrag at denne skatten ikke rammer de med lav inntekt, vil vi jo ikke få inn noe særlig på denne eiendomsskatten. Erfaring fra landet for øvrig viser jo dette, sier han.

Alternativer som ikke rammer folk flest

Tollefsen peker på at kommunen allerede har flere realistiske alternativer til eiendomsskatt. Foruten den omstillingen kommunen uansett må gjennom viser han til forslaget om å innføre grunnrentebeskatning på kraftproduksjonen i Øvre Eiker, kraftoverføringsnettet og den nye Eiker Trafo, og han viser til salg av fibervirksomheten.

– Kraftskatt og et salg av fiberselskapet er to eksempler på tiltak som kan gi kommunen betydelige inntekter, uten å øke byrden for innbyggerne. Dette er tiltak som ikke rammer lommeboka til folk flest, sier han.

Den maksimale byrden på strømregningen vil ligge på mellom 200 og 500 kroner årlig i 2032, med en forsiktig økning i årene før. Det meste som beskattes gjennom kraftskatten er til Statkraft og Statnett og denne kreves inn allerede, men fordeles til andre kommuner.

Posisjonens alternativ til eiendomsskatt er klart en innføring av kraftskatt og salg av fiberinfrastrukturen. Jeg mener dette vil gi samme effekt for kommunen, men uten at innbyggerne rammes på samme måte som for eiendomsskatt.

Han understreker at Øvre Eiker uansett må bruke denne perioden til å tenke nytt og omstille seg. Den virkelige jobben handler om at vi i Øvre Eiker kommune må være villige til å endre oss og ikke lene oss på stadig nye skatter.

- Uansvarlig å ikke utrede

Ifølge Lasse Haugen er det direkte uansvarlig å ikke utrede innføringen av en eiendomsskatt i Øvre Eiker. Han skriver i innlegget sitt på FB at en teoretisk beregning viser at eiendomsskatt kan innbringe nærmere 60 mill. kroner. Han mener innretning og innslagspunkt kan gjøre at byrden for den enkelte kan bli relativt liten og henviste til en samtale med tidligere ordfører i Stavanger som sammenlignet denne skatten med to halvlitere med øl i uka.

I samme innlegg på Facebook sier Lasse Haugen at en eiendomsskatt må utredes nå og høyst sannsynlig innføres fra 2027 så sant det ikke skjer et mirakel. Og det mirakelet er ikke å klage på storting og regjering ifølge ham, som legger til at vi må ta ansvar for egen kommune.

Powered by Labrador CMS