Vil åpne for politisk reklame på TV

NORGE: – Nordmenn bruker mindre tid på tv, og mer tid på digitale medier, der formidlingskraften er minst like sterk. Derfor er argumentene for et fortsatt reklameforbud på TV betydelig svekket, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Forbudet mot politisk reklame på TV var i sin tid ment å sikre likeverdige vilkår for politiske meningsytringer, uavhengig av den enkelte aktørs økonomiske ressurser. Forbudet skulle også bidra til å opprettholde en saklig og nyansert offentlig debatt om kompliserte samfunnsspørsmål på kanaler med sterk påvirkningskraft.

Utredning

Forbudet mot politisk tv-reklame var ett av mange områder som ble omtalt da Ytringsfrihetskommisjonen i fjor høst la fram sin utredning. Kommisjonens anbefalinger for å styrke ytringsfrihetens kår i Norge har nå vært på høring.

Medietilsynet er enig med Ytringsfrihetskommisjonen i at det ikke lenger er grunnlag for å si at tv er mer slagkraftig enn nettbaserte medier som Snapchat, TikTok og Facebook, uttaler Medietilsynet i en pressemelding.

Tall fra blant annet Norsk mediebarometer fra SSB viser at nordmenn bruker mer tid på digitale medier enn på tradisjonelle medier som tv.

– Endringer i mediebruken, og at den politiske påvirkningen er minst like kraftfull i sosiale medier som på fjernsyn, gjør at Medietilsynet mener det ikke lenger er noen god begrunnelse for å forby politisk tv-reklame, sier Velsand.

Myndighetene har også pålagt allmennkringkasteren NRK å ha en bred og balansert redaksjonell dekning ved valg, og sørge for at samtlige partier over en viss størrelse skal omtales i den redaksjonelle valgdekningen.

– Vi mener også det er viktig at tilbyderne av audiovisuelle medietjenester så langt som mulig likebehandles, uavhengig av om tjenesten tilbys direkte eller via strømming. Dette taler også for at forbudet mot politisk reklame på tv bør oppheves, sier Velsand.

Medietilsynet støtter de fleste anbefalingene fra Ytringsfrihetskommisjonen

Ytringsfrihetskommisjonens utredning «En åpen og opplyst samtale» har vært på høring fra Kulturdepartementet med frist 16. januar i år. Medietilsynet støtter i hovedsak kommisjonens anbefalinger, men har gitt noen innspill i høringsuttalelsen:

• Medietilsynet støtter forslaget om å åpne for politisk reklame på tv, fordi det ikke lenger er tungtveiende grunner for et forbud.
• Ved en evaluering av Grunnloven, bør det gis mandat til å vurdere om forbudet mot forhåndssensur bør klargjøres etter gjeldende rettspraksis for å sikre ytringsfrihetens rettslige rammer.
• For å sikre bred tilknytning og deltagelse fra befolkningen, bør en ny digital hjelpeportal ikke erstatte eksisterende tjenester, eller utgjøre en unødvendig omvei til relevante tjenester.
• Medietilsynet mener det er bedre ressursbruk å benytte eksisterende kompetanse fremfor å etablere et nytt ytringsfrihetsråd for å svare på utfordringer knyttet til ytringsfrihetens rammevilkår i Norge, som Ytringsfrihetskommisjonen viser til.
• Det nasjonale mulighetsrommet som følger med koordinatorrollen for DSA (Digital Services Act), de nye EU-reglene for digitale tjenester, bør benyttes, mener Medietilsynet. Medietilsynet mener også at Norge bør bruke de mulighetene et nordisk samarbeid om DSA gir, og at det er viktig med kompetanse om ytringsfrihet for å føre et effektivt tilsyn. Medietilsynet påpeker at et effektivt nasjonalt tilsyn under DSA krever ressurser.
• Medietilsynet mener det er behov for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse i kampen mot falske nyheter og desinformasjon, i tillegg til tiltak mot den algoritmiske forsterkningen av spredningen av desinformasjon, som for eksempel kan skje dersom algoritmene prioriterer engasjerende og emosjonelle innlegg.
• Medietilsynet understreker betydningen av forutsigbare regulatoriske rammevilkår for mediene i en tid med økte kostnader og økonomisk uforutsigbarhet.
• Medietilsynet viser til konklusjonen i sin rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet fra 2021 om at NRKs tilstedeværelse i nyhets- og aktualitetsmarkedet på nett ikke har vesentlige negative konkurransevirkninger, og at analysene heller ikke indikerer at høy bruk av NRK påvirker betalingsviljen for digitale nyheter på en måte som gjør det merkbart vanskeligere å finansiere innhold med brukerbetaling.
• Dersom NRKs uavhengighet skal vurderes, mener Medietilsynet at dette bør gjøres i lys av nye EU-regelverk, som den europeiske mediefrihetsforordningen. Behovet for en utredning av NRK Sápmis uavhengighet bør forankres hos Sametinget, mener Medietilsynet.