Brev til Buskerudbenken: – Vi må sammen sette Buskerud på kartet

DRAMMEN: I brevet beskriver han de utfordringene og mulighetene som ligger fremfor oss de neste årene.

– Jeg ønsket å gi stortingsrepresentantene fra Buskerud et tydelig bilde av hva vi arbeider med regionalt, hvilke utfordringer vi møter og hvor vi trenger nasjonalt engasjement. Brevet handler om å løfte Buskerudsaker i lag, på tvers av nivåer og politiske skillelinjer, sier Opdal Hansen.

– For å møte de store endringene som påvirker kommuner, næringsliv og arbeidsliv, er det avgjørende med en felles forståelse av utfordringsbildet og en samordnet retning for utviklingen av Buskerud, påpeker Opdal Hansen.

- Må ha godt samspill

Med brevet ønsker fylkeskommunen å orientere om noen av de mest sentrale sakene det arbeides med regionalt, og som også har tydelig nasjonal relevans.

- Målet er å gi Buskerudbenken et oppdatert bilde av status, utfordringer og utviklingsarbeid i fylket, slik at man sammen kan bidra til å gjøre Buskerud til et enda bedre sted å bo, arbeide, besøke og etablere arbeidsplasser.

– Skal vi lykkes må vi ha et godt samspill mellom fylket og våre stortingspolitikere, der Buskerudbenken kjenner godt til behovene og utfordringene hos både kommuner og fylkeskommune. Et slik samarbeid er viktigere enn noen gang, skriver fylkesordføreren i brevet.

Trenger arbeidskraft

Norge vil de neste årene oppleve en stor eldrebølge, samtidig som det blir født færre barn. Ifølge fylkeskommunen betyr det at vi på sikt vil mangle fagfolk i mange viktige yrker, eksempelvis innen helsesektoren, og bygg og anlegg.

Buskerud fylkeskommune lanserte i oktober rapporten Fremtidens kompetansebehov i Buskerud, utarbeidet av Menon Economics. Rapporten peker nettopp på at det vil bli et skrikende behov etter arbeidskraft de neste årene. Vi går tomme for hender før vi går tomme for penger.

- Det er derfor viktig at vi får de som står utenfor skole og arbeidslivet, inn i utdanningsløp eller et arbeidsliv. Det er avgjørende at vi nå arbeider strategisk for å få flere innenfor arbeidslivet og færre utenfor, og samtidig sørger for at både privat og offentlig sektor får tilgang på den arbeidskraften som trengs, skriver Buskerud fylkeskommune.

– Veksten i arbeidsstyrken flater ut, ungdomskullene blir mindre, og flere går ut av arbeidslivet enn inn. Det gir store utfordringer for både velferd, verdiskaping og tjenestetilbud i årene som kommer. Den utfordringen ønsker vi i Buskerud å møte offensivt, skriver fylkesordføreren.

Hovedfokus på disse områdene

• Et tett samarbeid i Buskerud – Siden oppstarten av nye Buskerud fylkeskommune i 2024, har fylkeskommunen tatt initiativ til å bygge en sterk samarbeidskultur i Buskerud i tett samspill med kommuner, næringsliv, utdanningsmiljøer og frivilligheten. Gjennom den regionale planstrategien «Med hjerte for Buskerud», planprogrammet for Buskerudplanen og ulike partnerskap i regionråd, kompetanseforum og Buskerudkonferanser, samles fylket om felles mål og konkrete tiltak for utvikling.
• En anstrengt kommuneøkonomi – en rik stat, men stadig flere fattige kommuner og fylkeskommuner. Kommuner og fylkeskommuner får stadig tilført nye oppgaver, uten at det følger penger med. Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene har gjort at Buskerud fylkeskommune får om lag 15 700 kroner per innbygger i frie inntekter, mens landsgjennomsnittet ligger på rundt 18 300 kroner. Buskerud fylkeskommunen har dermed stått i en krevende økonomisk situasjon, og har måttet kutte i viktige tilbud til innbyggeren. Dette gjelder også for flere av kommunene i Buskerud, hvorav flere allerede er på ROBEK-listen. 
• Viktige samferdselsprosjekter – Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 var skuffende for Buskerud, ettersom flere av de viktigste prosjektene ikke ble prioritert i den første seksårsperioden. Verken Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16), eller Europavei 134 Dagslet–E18, var nevnt i denne delen av planen. Buskerud sliter også med å få et godt togtilbud, både til Brakerøya og til Kongsberg.

• Kultur - Kulturpolitikken er et område hvor fylkeskommunens rolle er blitt tydelig styrket de siste årene. Dessverre øker ansvaret raskere enn finansieringen. Uten en tilsvarende opptrapping av midler vil gapet mellom ansvar og ressurser forbli en vedvarende interessepolitisk konfliktlinje. Når fylkeskommunen forvalter statlige ordninger for å styrke kultur og idrett, kan for detaljerte føringer og retningslinjer begrense muligheten til å utvikle god regional politikk og utøve nødvendig skjønn. Fylkene har ulike behov og forutsetninger, og dette mangfoldet bør møtes med større fleksibilitet og tillit til regionalt nivå.
• Verdiskapning - Trereklyngen i Hønefoss er et viktig senter for grønn industri, med stort potensial for verdiskaping basert på skog, bioøkonomi og sirkulær produksjon. Nå møter de flere regulatoriske hindringer som truer både etablerte planer og framtidig utvikling. Et eksempel er Billerud Viken, som fikk avslag på utslippstillatelse til tross for faglig dokumentasjon. Fabrikken har alt klart og ville gitt store regionale ringvirkninger. Forslaget om myrvern kan stoppe viktige klimatiltak som CO₂-fangst og biodrivstoff, og har uheldige konsekvenser for vedtatte planer. Treklyngen etterlyser en nasjonal satsing og myndigheter som tilrettelegger for grønn industri og reelle utslippskutt.