Det er helt ubegripelig
Publisert
Sist oppdatert
MENINGER: Vedtaket om at Sørvangen ikke skal lever jobbfrukt til Drammen kommune vekker selvfølgelig med rette meget sterke reaksjoner i drammenssamfunnet. Sørvangen på Konnerud er arbeidssenter for utviklingshemmede og døvblinde, og uten å virke fornærmende eller hetsende , kan jeg ikke dy meg: I denne saken er det det administrasjonen i Drammen kommune som har vært «både blinde og døve».
Alle som har vært borti innkjøpsrutiner i kommunal eller statlig virksomhet vet at regelverket er meget strengt og ganske rigid, og det skal vi være glade for. Dette for å hindre korrupsjon, kameraderi eller andre måter å gi bedrifter eller enkeltpersoner uheldige fordeler i konkurransen om oppdrag.
Det virker nesten som det er blitt en regel mer enn et unntak at Drammen kommune går løs på de svakeste gruppene i drammenssamfunnet
At ikke de som har ansvaret for innkjøp og anskaffelser i Drammen kommune i denne saken likevel ikke har skjønt rekkevidden av sitt vedtak, er helt ubegripelig. Særlig fordi Drammen kommune i sin anskaffelsesstrategi eksplisitt sier at de skal prioritere arbeidsmarkedsbedrifter og andre bedrifter som sysselsetter personer med nedsatt funksjonsevne eller vanskeligstilte personer.
Det er ille å måtte skrive dette, men det virker nesten som det er blitt en regel mer enn et unntak at Drammen kommune går løs på de svakeste gruppene i drammenssamfunnet. Det er nok å nevne den striden og debatten som fortsatt pågår omkring vedtaket om å legge ned de to sykehjemmene for demente og nedleggelser av kommunale barnehager.
I tillegg er det meget store underskudd i forbindelse med byggingen av ny bybro og sterke reaksjoner på rådmannens anslag på byggeklare tomter i Drammen uten at rådmannen eller hennes underordnede klarer å rydde opp i det store spriket det er mellom kommunes tall og det boligutbyggerne mener er riktig.
Et rimelig spørsmål å stille i denne forbindelsen er om det sitter en uheldig men unevnelig kultur i veggene i administrasjonskontorene i Rådhuset? Jeg har hørt mange kaller det en fryktkultur. Ikke vet jeg, men bare det at slike ord brukes, er ikke bra.
Politikerne i Drammen har til syvende og sist ansvaret også for hva som skjer i administrasjonen, selv om det i første rekke er rådmannens ansvar. Drammenspolitikerne har derfor nå en gylden mulighet til å lufte ut ettersom rådmann Elisabeth Enger har annonser at hun vil slutte i stillingen sin. Merkelig nok skal rådmann Enger likevel fortsette i jobben helt til august neste år. Dersom dette har noe å gjøre med pensjonsrettigheter eller andre økonomiske rettigheter å gjøre, lar slike ting seg løse på helt lovlige måter.
Rådmann Elisabeth Enger kunne for eksempel selv gjøre slik hun gjorde med sine direktører, som hun etter kort tid mente var overflødige, nemlig plassere seg selv i en annen ikke definert rolle inntil den formelle avgangen fra kommunen i august neste år?
Dersom ikke rådmannen selv ser dette, burde kanskje politikeren drøfte dette alternativet.
En rådmann som sitter på oppsigelse er ikke bra for autoriteten til stillingen, og kan i verste fall være med på å undergrave tilliten til det viktige og krevende arbeidet både administrasjonen og politikeren i Drammen må gjøre, blant annet med den meget krevende og utfordrende økonomisk situasjonen Drammen kommune er i.
