Paranoia stiger hurtig blant de overlevende
Paranoia stiger hurtig blant de overlevende

Bestialsk ungdommelig massehysteri

«Bodies Bodies Bodies» sørger for drøye en og en halv time med lett, blodig fornøyelse.

Publisert Sist oppdatert

FILMANMELDELSE:

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Bodies Bodies Bodies
Sjanger: Thriller/Mysterium/Skrekk

Regissør: Halina Reijn

Manus: Sarah DeLappe (etter en historie av Kirsten Roupenian)

Medvirkende: Amandla Stenberg, Maria Bakalova, Pete Davidson, Rachel Sennott, Chase Sui Wonders, Myha’la Herrold, Lee Pace, Conner O’Malley

Sensur: 15 år

Spilletid: 1t. 35min.

Terningskast: FIRE

FILM: Den nederlandske skuespiller Halina Reijn har nå inntatt registolen i filmbyen Hollywood. Hun har tydelig plukket opp et og annet fra en regissør hun tidligere har jobbet som skuespiller for, nemlig en av mine personlige favorittregissører, Paul Verhoeven.

Imidlertid har hun skapt sitt eget, stilsikre uttrykk, som innfrir resultatmessig med et overbevisende filmhåndverk. Det oser av kvalitet i de fleste områder. Eneste lille aberet er selve karakterene i plottet og deres manglende vilje til å vekke vår sympati.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Pete Davidson spiller David, en karakter som innehar visse manglende sverdferdigheter</span>
Pete Davidson spiller David, en karakter som innehar visse manglende sverdferdigheter

Uharmonisk gruppe

«Bodies Bodies Bodies» følger skrekkoppskriften til punkt og prikke. En gjeng med bortskjemte, selvopptatte rike ungdommer i begynnelsen av 20-årene blir plassert på en overdådig, landsens herregård, proppfull av gjemmesteder. Med masser av alkohol og droger, hvor mulighetene for å rømme er blitt effektivt stoppet av en gedigen storm som herjer på utsiden, legges en solid plattform for paranoia og blodige drap.

Hit ankommer det tilsynelatende forelskede paret Sophie (Amandla Stenberg) og Bee (Maria Bakalova). De utfyller en uharmonisk gruppe, hvor mye latente personlige intriger ligger og ulmer mellom karakterene. Under en tilsynelatende uskyldig party-lek eskalerer ting fort i gal retning, som effektivt trigger et massehysteria hvor overlevelsesinstinktet er ekstremt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kjærligheten blomstrer før stormen bokstavelig slår inn</span>
Kjærligheten blomstrer før stormen bokstavelig slår inn

Voksende nysgjerrighet

Manuset bruker noen velkjente triks i skrekk-håndboken, samtidig som det overrasker med noen friske og originale øyeblikk. Strukturen er stram, og handlingsmønsteret og motivasjon hos de ulike karakterene føles troverdig. Den leker samtidig med menneskelig sosial atferd som fort får dyriske aspekter, når de havner i ekstreme livstruende situasjoner.

Det største problemet filmen har er selve karakterene, som er selvopptatte, bortskjemte, konfronterende, smålige, høylytte og relativt lite tiltalende sett med nøytrale øyne. Det skaper litt problem i forhold til dramaturgien, all den tid vi egentlig ikke bryr oss om de overlever eller ikke. Samtidig så holdes vår oppmerksomhet konstant ved like, i forhold til den voksende nysgjerrigheten på hvem som står bak hva.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">En kniv kan komme godt med når døden lurer i mørket</span>
En kniv kan komme godt med når døden lurer i mørket

Imponerende filmhåndverk

De ulike sidene av filmhåndverket er meget imponerende. Lydbildet er overraskende nedtonet, med fokus på enkelte detaljer i lydbildet. Det skaper en meget velfungerende atmosfære, der stillheten skaper en ekstra dimensjon, samtidig som stormen på utsiden kan brukes for alt hva det er verdt. Musikken kjører i samme stil, og glimrer effektivt med sitt fravær på enkelte nøkkelscener, for så å slå ut i full blomst med enda større effektivitet når den dukker opp. Ellers er enkelte innslag av populærmusikk mikset forholdsvis høyt, noe som skaper en egen spesiell atmosfære som kler uttrykket særs godt.

Regien er som tidligere nevnt overbevisende og gjennomtenkt på de fleste felt. Skuespillet føles påskrudd, og samtlige skuespillere blir til sine egosentriske karakterer med bravur. Foto leker stadig med konstant mørke, som skaper en ekstra uhyggelig stemning når noe dukker opp. Bildene oppleves ellers meget oversiktlige, og samtidig estetiske i sitt uttrykk. Utsnitt holdes tidvis tett til karakterene, noe som effektiviserer den gjengse paranoia.

Redigeringen holdes naturlig, hvor skuespillet gis god tid i sin oppbygning. Det er mulig et par av de mange kranglene med fordel kunne blitt klippet ned eller ut, uten at det hadde gått ut over handlingen. Men det er uansett meget små nyanser i det store bildet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Den tilsynelatende harmoniske stemningen blir fort brutt</span>
Den tilsynelatende harmoniske stemningen blir fort brutt

Meget tilfredsstillende slutt

«Bodies Bodies Bodies» spiller på mye av hva den nåværende kulturs innflytelse får av sosiale medier, falske profiler, overfladiske influensere, egosentrisk oppførsel og raskt dømmende konklusjoner basert på rykter uten snev av behov for sannheter.

Resultatet har blitt en meget severdig film som definitivt har sine makabre øyeblikk, krydret med sporadisk mørk humor. Spenningsnivået er ellers effektivt, og selv om samtlige karakter sliter med å tenne seerens medfølelse, pirrer filmens dramaturgi nysgjerrigheten - noe man ikke akkurat er bortskjemt med i denne sjangeren.

Powered by Labrador CMS