Taket trengs noen ganger et ettersyn, Renate Reinsve og Anders Danielsen Lie spiller Julie og Aksel
Taket trengs noen ganger et ettersyn, Renate Reinsve og Anders Danielsen Lie spiller Julie og Aksel

Elegant norsk Cannes-vinner

«Verdens verste menneske:» Et genuint karakterdrama av ypperste kvalitet.

Publisert Sist oppdatert

FILMANMELDELSE:

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Verdens verste menneske

Sjanger: Drama/Komedie
Regissør: Joachim Trier

Manus: Eskil Vogt & Joachim Trier

Medvirkende: Renate Reinsve, Anders Danielsen Lie, Herbert Nordrum, Hans Olav Brenner, Maria Grazia Di Meo

Sensur: 12 år

Språk: Norsk

Spilletid: 2t. 1min.
Terningkast: SEKS

FILM: «Verdens verste menneske» har allerede før den har hatt premiere i Norge, fått masse blest rundt seg. Den største årsaken til det er dens formidable suksess på den meget prestisjetunge filmfestivalen i Cannes.

Her tok hovedrolleinnehaveren Renate Reinsve like så godt hjem prisen som beste kvinnelige skuespiller, som først nordmann noen sinne.

Dette sammen med strålende kritikker i både inn- og utland skaper enorme forventninger til den norske premieren.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Julie opplever en åpenbaring, og løper gjennom Oslos gater i lykkerus</span>
Julie opplever en åpenbaring, og løper gjennom Oslos gater i lykkerus

Solbergelva

Julie, portrettert av Solbergelvas egen Renate Reinsve, har alltid jobbet hardt her i livet, spesielt på skolen. Men strukturen og veien fremover i det voksne livet har vist seg å være mer problematisk.

Hun føler seg fortapt og mislykket både på det private plan og i yrkeskarrieren. Samtidig nærmer 30-årsdagen seg faretruende. Et slags eksistensiell krise er i emning og Julie må finne sin vei her i livet, både med valg av karriere og kjæreste.

Filmen går langt inn i personligheten til Julie. En dyp studie av et menneskelig sinn med mange ulike sider. Renate Reinsve gjør her sin første ledende filmrolle, og hun imponerer stort med i sin rolletolkning. Hun får virkelig utfolde seg i et heftig register av ulike følelser. Det kjennes meget autentisk - en filmatisk opplevelse av den sjeldne sorten.

Det skal bli veldig spennende å se hennes karrierevalg videre. Hun virker ekstremt moden for nye utfordringer.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Herbert Nordrum som Eivind, har en røykutveksling med Julie på en fest.</span>
Herbert Nordrum som Eivind, har en røykutveksling med Julie på en fest.

Oslo

Regissør Joachim Trier fullfører her sin Oslo-triologi som også omfatter «Reprise» og «Oslo, 31 august». De tre filmene har forøvrig ikke noen historiemessig sammenheng med hverandre.

Det er med stor stilsikkerhet og en tålmodig oppbygning Trier leder karakterene gjennom den realistiske filmverdenen som er skapt. Det er uten tvil et slags kjærlighetsbrev til både Oslo som kulisse, og til menneskesinnet sådan med sine komplekse og selvdestruktive tendenser.

Trier guider skuespillerne på en imponerende måte. Skuespillet oppleves naturlig, ekte og kledelig nedtonet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">BEHIND THE SCENES:</span> Joachim Trier regisserer Renate og Herbert på Sankthanshaugen i Oslo</span>
BEHIND THE SCENES: Joachim Trier regisserer Renate og Herbert på Sankthanshaugen i Oslo

Danmark

Foto er av danske Kasper Tuxen (Rettferdighetens Ryttere), en av Danmarks mest ettertraktede fotografer for tiden. Han har overført litt av den danske formen, og holder seg til stramme og ofte håndholdte kamera som liker å holde seg tett til karakterene.

Stilen oppleves nærmest dokumentarisk i stilen med enkelt og naturlig lys. Bildekomposisjonen er ganske uttynnet når det kommer til farger. Paletten som blir brukt er nokså nøktern med duse farger. Det skaper en god samhørighet til hovedkarakterens syn på verden og sitt eget liv. Dette sammen med et meget presis lydbilde, en raus klipp med en fortellerstemme (Ine F. Jansen) som holder tanker og filmens hoppende tidslinje lettere sammen.

Manuset er velskrevet. De fiktive karakterene virker nærmest tilpasset skuespillerne. Replikkene sitter godt, og selv i de største dramatiske scenene, er det alltid plass for litt humor underveis. Noe et symboltungt og nødvendig rumpehull for kunsten, er et godt eksempel på underveis i filmen.

Livets trivialiteter

«Verdens verste menneske» er et utsøkt karakterdrama ispedd små komiske innslag. Det er lekkert gjennomført i samtlige ledd.

De små skavankene som finnes er for bagatellmessige til å nevnes og riper ikke opp i et imponerende helhetsinntrykk. Dette er et underlig, nydelig, godt, slemt, lunt, stygt, kleint, vondt, komisk og vakkert dykk i et komplekst menneskesinn som sliter med å innpasse seg alle livets mer eller mindre meningsfulle trivialiteter.

Forventningene har uten tvil, mer enn innfridd. Dette er et frisk pust fra norsk film som skaper sult for mer.

Powered by Labrador CMS