Et nytt mester­verk fra en av filmhistoriens største filmskapere

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Killers of the Flower Moon

Regissør: Martin Scorsese

Manus: Eric Roth & Martins Scorsese (Basert på David Granns bok)

Medvirkende: Leonardo DiCaprio, Robert De Niro, Lily Gladstone, Jesse Plemons, Tantoo Cardinal, Cara Jade Myers, John Lithgow, Brendan Fraser, Scott Shephard

Sensur: 15 år

Spilletid: 3t. 26 min.

Sjanger: Krim/Thriller/Drama/Western
Terningkast: SEKS

FILM:  «Killers of the Flower Moon» er basert på virkelige hendelser i Oklahoma på 1920-tallet, hvor urbefolkningen Osagenes funn av olje fører til at de blir ofre av en lang rekke av mystiske drap.

Den legendariske filmregissøren Martin Scorsese er uten tvil en av filmhistoriens største filmskapere, med ansvar for ekstremt mange tidløse titler som “Taxi Driver”, "Goodfellas", “Raging Bull”, “The Departed” og mer nylig “The Wolf of Wall Street” for å nevne noen. Etter en over femti år lang karriere, er han fortsatt aktiv og fortsetter med å skape nye og tankevekkende mesterverk. I en alder av 81 år slipper han nå ut sin siste film, et tre timer og 26 minutter langt epos om mordene på Osage-urbefolkningen i USAs Oklahoma på 20-tallet.

Han samler nå også to av sine mest benyttede skuespillere, Robert De Niro og Leonardo DiCaprio, sammen for første gang. Scorsese bryr seg nevneverdig lite om tidens moter, han har utviklet sitt eget filmspråk og er tro mot det. På den måten har han skapt en tidløs tilnærming til filmspråket og inspirert endeløse filmskapere. For han er historien det viktigste å formidle, og der kan man ikke gå på akkord med elementære ting som tid og autentisitet. Og denne filmen har rikelig med tid, og er forankret i virkelige hendelser.

Hvite lykkejegere

På 1920-tallet ble det plutselig funnet olje på det tilsynelatende verdiløse området som Osage-urbefolkningen fikk overlevert av “den hvite mann”. Dette tiltrekker seg hurtig hvite lykkejegere av alle varianter, og gjerne av den mindre empatiske sorten.

Etter å ha vært kokk på fronten for de allierte under første verdenskrig kommer Ernest Burkhart (Leonardo DiCaprio) tilbake til Oklahoma for å jobbe for sin onkel. Den selverklærte kong William Hale, en politisk rancheier som tilsynelatende virker som en venn av Osage-urbefolkningen. Men skinnet kan bedras, da han er en kald, manipulativ og skruppelløs person som kynisk utnytter dem rundt seg for sin egen vinnings skyld. Den naive og enkle Ernest Burkhart suges hurtig opp i dette nettet da hans personlighet er enkel å manipulere.

Deretter starter en grotesk og ond plan å utvikle seg hvor alle midler, inkludert mord, blir tatt i bruk for å få fatt i de enorme verdiene som ligger i hendene på Osage-urbefolkningen.

Det er et grotesk stykke historie vi blir vitne til her, og enda et tilfelle av hvordan de hvite behandlet og undertrykte urbefolkningen. Det er en enestående skildring og et dypt innblikk i det psykologiske aspektet av mennesker og hva de er kapable til å gjøre når motivasjonen er penger.

Mektig psykologisk innblikk

Scorsese har også samlet sammen et imponerende skuespillerensemble. Leonardo DiCaprios karakter, Ernest Burkhart, er i utgangspunktet protagonisten i filmen, men hans lette påvirkelige og godtroende personlighet blir hurtig manipulert til å bli en av antagonistene. Det er en liten utfordring å følge hans reise, hans naivitet raskt blir en frustrasjon.

Robert De Niros karakter er mektig skremmende, med hans tilsynelatende gode natur som en effektiv fasade for hans manipulerende vesen.

Så er det den tilkommende hustruen til Ernest Burkhart, Mollie, fra urbefolkningsstammen Osagene. Hun blir glitrende spilt av Lily Gladstone som viser en genuin sårbarhet og uskyld, som kynisk blir utnyttet. Hun merker at enkelte ting skurrer, og ser gjennom alle løgnene, men hennes kjærlighet hjelper henne med å fortrenge det. Det hele er et mektig psykologisk innblikk i ulike menneskesinn som alle har en egen agenda.

Fast kjerne av medarbeidere

Martin Scorsese omringer seg med dyktige mennesker, og har satt sammen en kjerne av et team med faste medarbeidere, som sin faste klipper Thelma Schoonmaker - en viktig brikke for å skru det hele sammen.

Lydbildet er ekstremt forenklet og nedtonet. Musikken til den nylig avdøde Robbie Robertson er inspirert av urbefolkningens egne rytmer, som har en monoton, men effektiv effekt på handlingen. Robertson, kjent fra bandet “The Band”, har jobbet tett med Scorsese på flere prosjekter, samtidig som Scorsese har regissert “The Last Waltz” - en dokumentar om den siste konserten til “The Band”.

Ekstrem produksjonsverdi

Foto er for det meste stillestående og observerende, men i enkelte scener brytes det stillestående kamera opp med et ekstremt bevegelig kamera. Dette gir en effektiv fortellermessig dimensjon.

Ellers etterapes mye av datidens teknologi, med panoreringer og lange tagninger med relativt få klipp. Ekstra krevende for skuespillerne, men gir dem samtidig mulighet til å skinne, noe de virkelig benytter muligheten til.

Filmens produksjonsverdi med kulissene, eksteriør, interiør, kostymene, språkbruken, ja det meste er ekstremt godt utført. Man befinner seg virkelig i Oklahoma på 1920-tallet.

Et mesterverk

“Killers of the Flower Moon” har blitt en ekstremt vellaget film med et mørkt, men samtidig viktig kapittel av vår historie som fortjener å bli fortalt og dokumentert for ikke å gå i forglemmelsen. Jeg klarer virkelig ikke å se noen umiddelbare mangler i denne filmen. Filmatisk så tikker den alle de viktige boksene, hvor spesielt skuespillerensemblet stråler.

Skal jeg nevne noe, så er det den ekstreme lengden på filmen. Det er mulig den kunne blitt klippet ned en halvtime, men da er jeg usikker på om vi ville miste noe av atmosfæren og de ulike dimensjonene i hovedkarakterene. Filmen oppleves uansett aldri langdryg, det skjer for mye underveis for det.

Martin Scorsese ville fortelle historien på den riktige måten, med den tiden som kreves. Dette er en historiebasert film, hvor budskapet trumfer alle økonomiske hensyn. Kudos for det. Det er vondt å se den til tider, men samtidig grotesk besnærende å se hva mennesker er kapable til å gjøre for rikdom og makt.

Resultatet er uten tvil enda et nytt mesterverk fra Martin Scorsese. “Killers of the Flower Moon” er rett og slett allerede en tidløs klassiker.