_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Elvefestivalen «sett uttatt»
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN: Kollega Hallingdølen har en fast spalte som heter «Sett uttatt» Der betrakter utflyttede hallingdøler hjembygda og det som skjer der, med et blikk utenfra. I helgen gjorde jeg det motsatte.
Som helge utflyttet drammenser satt jeg 1000 meter over havet i Hallingdal og fulgte Elvefestivalen og Ypsilon på avstand. Lokalpressen, politiloggen og sosiale medier ble mine vinduer inn til hjembyen. Det ble en interresant men litt forvirrende opplevelse.
For hvilket Drammen var det egentlig jeg så? Gjennom helgen kom meldingene. Flatfyll. Narkotikasalg. Bortvisninger fra festivalområdene og sentrum på grunn av utilbørlig oppførsel. «Vill fest på elva». Dyr champagne som ble revet bort. Og etter hvert fikk jeg også lese om masseslagsmål.
Sittende langt oppe i Hallingdal var det dette bildet av festivalbyen Drammen som nådde meg. Så kom søndag kveld. På vei nedover mot Drammen fikk jeg gjennom de samme mediene vite at festivalhelgen hadde vært en gedigen suksess. Tom Søgaard i Byen Vår Drammen hadde knapt opplevd maken. Blide mennesker, smil og glede. Også fra arrangørsiden rundt Ypsilon var begeistringen stor.
Bør også spørsmålet om hvilket inntrykk byen etterlater seg, være en del av regnskapet
Politiet fortalte riktignok at lørdagen hadde vært mer krevende enn fredagen, men var fornøyd med at det ikke hadde skjedd noen svært alvorlige hendelser til tross for en lang og alvorlig politilogg.
Men «sett uttatt» satt jeg igjen med et spørsmål: Hvilken av disse historiene blir historien om Drammen? For de fleste som ikke selv deltar på festivalene, skapes inntrykket nettopp gjennom lokalpressen, politiloggen og sosiale medier. De kjenner ikke nødvendigvis stemningen blant tusenvis av fornøyde mennesker langs elva. De ser overskriftene, bildene, videoene og politiets meldinger.
Og omdømme skapes ikke bare av det som faktisk skjer. Det skapes også av det som blir sett, lest, delt og husket. Det betyr ikke at mediene skal unnlate å skrive om fyll, narkotika, slagsmål eller politiets bortvisninger. Tvert imot. Det er deres jobb å fortelle hva som skjer. Og det betyr heller ikke at noen få hendelser nødvendigvis er representative for titusenvis av mennesker som har hatt en strålende festivalhelg.
Men kontrasten er slående. På den ene siden: En gedigen suksess, folkefest, smil, glede og et yrende sentrum. På den andre: Flatfyll, narkotikasalg, bortvisninger, masseslagsmål og vill fest på elva. Begge fortellingene kan være sanne samtidig.
Jeg ønsker at Elvefestivalen og Ypsilon skal lykkes. Drammen trenger arrangementer som fyller byen med mennesker og liv, og som gjør at folk ønsker å komme hit, og komme tilbake. Men da bør vi kanskje også våge å diskutere hva vi mener med at en festival er en suksess.
Er det antall mennesker? Solgte billetter? Omsetning på restauranter og utesteder? At hotellene er fulle? At politiet kan konstatere at ingen ble svært alvorlig skadet? Eller bør også spørsmålet om hvilket inntrykk byen etterlater seg, være en del av regnskapet?
Jeg har ikke svaret. Etter å ha sett festivalhelgen «uttatt» slik de fleste av befolkningen gjør, til tross for tusenvis av mennesker i sentrum, er jeg faktisk mer usikker enn før. Så kanskje noen kan hjelpe meg:
Hvilket omdømme sitter Drammen igjen med etter denne helgen?
