Merkelig, frustrerende kaos

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: «Chaos Walking»

Sjanger: Science Fiction/Drama
Regissører: Doug Liman

Manus: Patrick Ness & Christopher Ford

Medvirkende: Tom Holland, Daisy Ridley, Mads Mikkelsen, Nick Jonas, Ray McKinnon, David Oyelowo

Sensur: 12 år

Spilletid: 1t. 49min.

Terningkast: TRE

FILM: Det er sjelden godt nytt når en film har brukt 4 år fra produksjonsstart til endelig å nå kinolerretet.

«Chaos Walking» har hatt klekkelig med motgang på veien: Regissører har kommet og gått. Nye scener spilt inn, endeløse manusversjoner, pluss en verdensomspennende pandemi har satt sine tydelige spor.

Suksessoppskrift

Selve historien er basert på en boktriologi, hvor selve filmen er basert på den første boka i serien kalt «The Knife of Never Letting Go» av Patrick Ness.

Året er 2257. På en fremmed planet 65 års romreise fra Jorda, følger vi en koloni av nybyggere bestående av kun menn. Alle menns tanker er forøvrig fritt for alle til å se og høre.

Deres leder Mayor Prentiss (Mads Mikkelsen) fører en stram disiplin basert på frykt og feilinformasjon ovenfor sine følgere. Så når et speider-romskip fra bølge 2 av nybyggere krasjlander i nærheten, med kun en kvinnelig overlevende, settes alt hva Todd (Tom Holland) har blitt lært om den mørke og truende planeten på prøve.

Alt ligger egentlig til rette for en klassiker. Et interessant skuespillerensemble med nye og gamle stjerner, en spennende regissør i Doug Liman, med et manus basert på en prisvinnende, kritikerrost og millionselgende bokserie. Da burde suksessoppskriften være satt.

Sammensurium

I stedet får vi et sammensurium av en historie som vil ha litt av alt, uten noen større fokus på hva. Regissør Doug Liman, som kickstartet «Jason Bourne»-sagaen og som står bak en personlig favoritt i «Edge of Tomorrow» sliter med å holde fokus på et manus som muligens er for kompleks til å fortelles på snaue to timer.

Derfor forenkler han det hele ned til en forfølgelsesfilm, som jo fungerte eksemplarisk i «The Bourne Identity». Det fungerer for så vidt til tider også godt her. Problemet er bare alt det andre, premisset og universet denne historien befinner seg i. Det kreves så mye mer enn som så.

Karakterene forblir egentlig et mysterium, både protagonisten og antagonisten forblir uløst i en verden hvor visse naturregler bare må godtas.

Underlig og rotete

Man sitter igjen med så mange spørsmål, og så få svar. Det kan være nokså frustrerende. Karakterene forblir endimensjonale, og man bryr seg fint lite hva som egentlig vil skje med dem.

Selve hovedideen i historien, nemlig at alle ens tanker blir synliggjort og visualisert for alle til å se, er noe man bare må kjøpe. Det forklares aldri hvorfor det skjer, og likeså hvorfor det kun gjelder de mannlige personene og ikke de kvinnelige som får dette symptomet. Og så har vi de innfødte, romvesenene, som med et unntak forblir bortgjemt fra plottet.

«Chaos Walking» har blitt en underlig og rotete film. Det er uten tvil mye vilje her, og skuespillerne, med Tom Holland (Spider-Man: Far from Home) og Daisy Ridley (Star Wars IX – The Rise of Skywalker) gjør alt hva de kan for å gjøre dette interessant.

Danske Mads Mikkelsen er dessuten alltid en attraksjon i seg selv. Men det holder dessverre ikke når karakterene deres ikke har noen dybde eller noen vesentlig bakgrunn. Regissør Doug Liman prøver å gjøre dette til en film han kan best; forfølgelses-scener og uendelige jaktsekvenser. Dessverre forhindrer det utviklingen av en historie som hadde et potensiale for noe stort.

Små drypp

Resultatet har blitt en slags science-fiction-western, med et underlig hoved-premiss som visualiserer ens indre tanker for alle til å se. Vi får stadig små drypp av interessante ideer og konflikter, uten at det blir til noe mer enn det.

«Chaos Walking» er en frustrerende film å se på. Det er så mye potensiale, så mye originalt materie som man dessverre ikke tørr å utvikle videre. Det ender i stedet opp med masse forutsigbare klisjeer. Man dingler med mye godsaker foran nesa vår, uten at vi får smake noe av det.

Et hederlig unntak er noen interessante action-sekvenser med noen påkostede effekter og et heftig lydbilde. Klarer du å slukke for resten av den ufullendte dramaturgien og den filmatiske frustrasjonen, så er i hvert fall det noe.

LES FLERE FILMANMELDELSER