
Påskeukens filmpremierer: Drama, gøy og skrekk!
Seks av årets påskefilmer hadde premiere fredag 31. mars, mens de neste tre har premiere midt i påskeuken. Det er tre ordentlige godbiter; et spennende drama fra virkeligheten, en barnefilm for alle familier – både små, store og besteforeldre, og en skikkelig gyser. Underholdningen er sikret for de by-påskeferierende.
Merk at premieredagen i påskeuken er onsdag 5. april.
«Air» : Høydramatisk film – om en sko!
Matt Damon og Ben Affleck er bestevenner utenfor lerretet,
og har kjent hverandre siden de var unge gutter som delte en drøm om å bli
skuespillere. I 1997 spilte de sammen i filmen Good Will Hunting, som de hadde
skrevet manus til. Den ble litt av en sensasjon, og nominert til ni
Oscarpriser, og vant blant annet for beste manus. De to var 25 år gamle da de
ble superstjerner i Hollywood.
Etter mange år med suksess hver for seg, har de nå skrevet
manus og spiller sammen igjen, i filmen Air – Nike-skoen som ble verdensberømt
på grunn av Michael Jordan. Fortellingen bygger på den virkelige historien om
den nesten ukjente basketballspilleren og den nesten like ukjente
skoprodusenten Nike, og hvordan de fant hverandre i 1984. Og resten er
historie, som det heter.
Nike som tidligere stort sett hadde laget løpesko, laget en baseballsko
til Michael, og kalte den Air Jordan. De hadde en visjon om å selge Air
Jordan-skoen for tre millioner dollar gjennom de fire første årene. Isteden
solgte den for 126 millioner dollar bare det første året, og Michael Jordan har
gått over i historien som den beste baseballspilleren noensinne.
I filmen spiller Matt Damon nestlederen i Nike som oppdaget
basket-talentet, og Ben Affleck spiller toppsjefen i Nike som er svært skeptisk
til å satse på en ukjent spiller. Det vi imidlertid ikke får se i filmen, er noen
som spiller Michael Jordan. Regissør Affleck har uttalt at det valget ble gjort
fordi Jordan er så kjent at ingen kunne ha spilt ham.
Filmen har fått 98% score på Rotten Tomatoes, og høster
skryt over hele linjen. En anmelder oppsummerer de de fleste uttrykker: «En
triumf! Filmen er enormt underholdende, vittig og en hjertevarmende
publikumsfulltreffer!
«Super Mario Bros–filmen»: Like gøy som spillet!
Filmen om den tøffe lille rørleggeren Mario har vært på
planleggingsstadiet i mange år, men nå er den endelig her! Og akkurat som i
Nintendo-spillet som så dagens lys i 1985, er det opp til Mario å ordne opp mot
superskurken Bowser. Mario sin bror Luigi blir bortført av Bowser, og Mario får
hjelp av prinsesse Peach, til å redde både broren og verden. Peach stiller med
en hel armé av trofaste små sopper, og det de mangler av kamperfaring, tar de
igjen i søthet og antall.
Bowser er en skikkelig fæl fyr, som får selv hans egne
soldater til å skjelve. På grunn av en del actionscener med dramatiske innslag,
har filmen fått seks-års aldersgrense. Og ellers er den gjennomgående lett og
humoristisk, får vi opplyst.
Animasjonsfilmen fra Universal Studios kommer i to
varianter, én med original engelsk tale og én med norske stemmer, og begge har
norsk tekst. I originalen møter vi kjente komikere – Chris Pratt har rollen som
Mario, Jack Black er Bowser og Seth Rogen er Donkey Kong, for å nevne noen.
«The Pope´s exorcist»: Skrekkelig skrekk-thriller
Russel Crowe spiller rollen som pavens sjefs-eksorsist Gabriele Amorth. Han startet som eksorsist i 1986, og drev ut til han døde i 2016. Filmen bygger på Amorths egne bøker og fortellinger – han har selv hevdet å ha drevet ut flere tusen onde ånder gjennom årenes løp. Amorth ble en helt overlegen djevleutdriver, og var også den som grunnla Den internasjonale djevleutdrivnings-foreningen, som også har sin egen hjemmeside - aieinternational.org/.
I skrivende stund er det ingen anmeldelser for filmen ennå, da den ikke har hatt før-premiere noe sted. Men litt inntrykk kan man få, gjennom intervjuer Crowe har gitt om rollen, og hvorfor han valgte den. Til en australsk TV-kanal sier han at han så Eksorsisten i 1978 da han var 14 år gammel, for han var altfor liten til å se den da den kom i 1973. Og filmen skremte vettet av ham. Da han fikk tilsendt manuset til denne filmen, oppdaget han at sjefseksorsisten både var ekte og sterkt troende, men også en mann med mye humor – en kombinasjon som ble uimotståelig for Crowe. Han dro til Vatikanet for å gjøre research til rollen, og møtte flere eksorsister som hadde jobbet sammen med Amorth.
Det er imidlertid ikke bare djevleutdrivelser i filmen – den
får etter hvert karakter av en detektiv-krim, ved at eksorsisten avdekker
skjulte hemmeligheter som Vatikanet har lagt skjul på gjennom flere hundre år.
For de som har sett Eksorsisten fra -73, vil traileren her vekke gjenkjennelse
– en helt ekte demon snakker med dyp og djevelaktig stemme gjennom en ung gutt
og slenger folk veggimellom, og ekle ting kommer ut av munnen. Dette ble stor
suksess i 1973, og med litt konspirasjonsteori mot Vatikanet kan det skru
spenningsfaktoren opp enda noen hakk.
Filmen har femten års aldersgrense.