
Reise inn i dataverden
«Gran Turismo»: En klassisk underdog-historie hentet fra virkeligheten - men basert på dataspill.
FILM: «Gran
Turismo» baserer seg på outsideren Jann Mardenborough, som har tilbringt
mesteparten av sitt unge liv foran skjermen der han spiller det virkelighetstro
bilsimulatorspillet Gran Turismo.
Der drømmer han store drømmer som plutselig
blir reelle gjennom en verdensomfattende konkurranse igangsatt av bilselskapet
Nissan.
«Gran
Turismo» er produsert av Sony Playstations filmavdeling, og spiller tungt på
den klassiske underdog-historien. Filmen fokuserer på en gutt fra
arbeiderklassen i England, med en bort i mot umulig drøm om å bli en
racerbilsjåfør. Gutten heter Jann Mardenborough og spilles av det forholdsvis
unge, uskrevne bladet Archie Madekwe. Han får en dag sitt livs sjanse, og selv
om motstanden er stor blant sin bekymrede far, tar han sjansen med begge
hendene.

Klisjeene
strøs selvsagt tungt opp gjennom mesteparten av historien. Den er imidlertid inspirert av faktiske
hendelser, så muligens er det derfor klisjeene gjenspeiler det virkelige liv og
appellerer så mye med sin genuine underdog-historie.
Den
sørafrikanske regissøren Neill Blomkamp ble sett på som den neste store, når
Peter Jackson (Ringenes Herre-trilogien) tok ham under sine vinger.
Resultatet av det ble den meget underholdende og ettertenksomme science fiction-mockumentaryen “District 9” fra 2009. Filmens fire noe overraskende Oscar-
nominasjoner ga Blomkamp større budsjetter å leke med i Hollywood.
Han har der
i mot til gode, etter store underveldende filmer som “Elysium”, “Chappie” og
forglemmelige “Demonic”, å overgå sin film fra 2009. Det gjør han heller ikke
med “Gran Turismo”, men det er i hvert fall et steg i riktig retning.

Unødvendige omveier
Regien
i “Gran Turismo” har en forholdsvis solid helhet. Skuespillet er adekvat, hvor
enkelte skinner mer enn andre. Manuset fokuserer mer på de menneskelige
interaksjonene, som går på bekostning av færre bilsekvenser. Om det er en god eller
dårlig ting er vanskelig å konkludere, men det oppleves enkelte steder som
filmen tar noen unødvendige omveier, og stopper filmens naturlige flyt. Noen
nøkkelpersoner forblir også papirtynne, der enkelte konflikter føles til dels
konstruerte for filmatisk effekt.
De
to karakterene som får vise mest av sine mange sider er hovedrollen Jann og
hans anstrengte forhold til faren sin (Djimon Hounsou), samt stallsjef Jack
Salter (David Harbour), og hans fortid som mislykket racerbilsjåfør.

Noe ustrukturert
Helhetsinntrykket
føles noe ustrukturert, hvor muligens litt for mye innhold prøver å fylle de i
utgangspunktet rause 2 timer og 15 minuttene som filmen varer. Blant annet en
sidegående kjærlighetshistorie som oppleves unødvendig med tanke på
hovedhistorien. Redigeringen har mye materiale å forvalte, og enkelte steder
er det mulig at man kunne vært litt mer effektiv i filmens progresjon.
Foto er selvsagt tungt inne i dataverdenen. Det har noen fikse overganger frem og
tilbake fra dataverdenen til den virkelige verdenen. Flere av bilscenene
oppleves imidlertid forholdsvis tamme for en film av dette kalibret. Noe som
også inkluderer et noe overraskende nedtonet lydbilde, med tanke på bilracing
og alt det medfører av heftige drønn. Muligens er det jeg som har litt for
store forventninger med en kinolansert film, der bilmotorer og overdådige racingsekvenser automatisk skriker etter et ekstremt intenst lydbilde. Har man gått for et mer realistisk racingoppsett, som ironisk nok oppleves som
det motsatte?
Kjenner
man historien fra før, så kommer enkelte nøkkelhendelser i feil rekkefølge.
Dette er uansett en fiksjonsfilm, som er inspirert av virkelige hendelser og
ikke en dokumentar.

Legitim reklame
Resultatet
er uansett en severdig film, hvor man blir tildels engasjert. Det er en
Hollywoodfilm med en imponerende produksjonsverdi hvor vi opplever flere av de
mest kjente og ikoniske racerbanene i verden. Helheten føles likevel litt
overfladisk, og til tider en eneste stor reklamefilm for bilmerket Nissan,
Playstation og spillet “Gran Turismo”. Noe som uansett oppleves legitimt all
den tid filmen er basert på ekte hendelser hvor de nevnte produktene spiller en
vesentlig rolle.
Filmen
har noen underholdende bilscener, men likevel så blir man fort grådig og vil ha
mer. Noen interessante karakterer, som muligens kunne vært utforsket
ytterligere. En klassiker blir dette nok aldri, men alt i alt et solid
filmhåndverk med enkelte svakheter.
Som
en kuriositet er den virkelige Jann Mardenborough involvert i filmen som
med-produsent, noe man skulle tro øker filmens biografiske troverdighet
ytterligere.