Jann Mardenborough (Archie Madekwe) har byttet ut spillkonsollen med en fryktinngytende løpsbil

Reise inn i dataverden

«Gran Turismo»: En klassisk underdog-historie hentet fra virkeligheten - men basert på dataspill.

Publisert

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Gran Turismo

Sjanger: Action/Drama/Biografi/Biler/Dataspill

Regissør: Neill Blomkamp

Manus: Jason Hall, Zach Baylin & Alex Tse

Medvirkende: Archie Madekwe, David Harbour, Orlando Bloom, Djimon Hounsou, Geri Horner, Takehiro Hira, Darren Barnet, Maeve Courtier-Lilley

Sensur: 9 år

Spilletid: 2t. 15 min
Terningkast: FIRE

FILM:  «Gran Turismo» baserer seg på outsideren Jann Mardenborough, som har tilbringt mesteparten av sitt unge liv foran skjermen der han spiller det virkelighetstro bilsimulatorspillet Gran Turismo.

Der drømmer han store drømmer som plutselig blir reelle gjennom en verdensomfattende konkurranse igangsatt av bilselskapet Nissan.

«Gran Turismo» er produsert av Sony Playstations filmavdeling, og spiller tungt på den klassiske underdog-historien. Filmen fokuserer på en gutt fra arbeiderklassen i England, med en bort i mot umulig drøm om å bli en racerbilsjåfør. Gutten heter Jann Mardenborough og spilles av det forholdsvis unge, uskrevne bladet Archie Madekwe. Han får en dag sitt livs sjanse, og selv om motstanden er stor blant sin bekymrede far, tar han sjansen med begge hendene.

Nissan-akademiet bestående av verdens beste simulator-spillere

Klisjeene strøs selvsagt tungt opp gjennom mesteparten av historien. Den er imidlertid inspirert av faktiske hendelser, så muligens er det derfor klisjeene gjenspeiler det virkelige liv og appellerer så mye med sin genuine underdog-historie.

Den sørafrikanske regissøren Neill Blomkamp ble sett på som den neste store, når Peter Jackson (Ringenes Herre-trilogien) tok ham under sine vinger. Resultatet av det ble den meget underholdende og ettertenksomme science fiction-mockumentaryen “District 9” fra 2009. Filmens fire noe overraskende Oscar- nominasjoner ga Blomkamp større budsjetter å leke med i Hollywood.

Han har der i mot til gode, etter store underveldende filmer som “Elysium”, “Chappie” og forglemmelige “Demonic”, å overgå sin film fra 2009. Det gjør han heller ikke med “Gran Turismo”, men det er i hvert fall et steg i riktig retning.

Orlando Bloom spiller den ambisiøse Danny Moore, hjernen bak akademiet

Unødvendige omveier

Regien i “Gran Turismo” har en forholdsvis solid helhet. Skuespillet er adekvat, hvor enkelte skinner mer enn andre. Manuset fokuserer mer på de menneskelige interaksjonene, som går på bekostning av færre bilsekvenser. Om det er en god eller dårlig ting er vanskelig å konkludere, men det oppleves enkelte steder som filmen tar noen unødvendige omveier, og stopper filmens naturlige flyt. Noen nøkkelpersoner forblir også papirtynne, der enkelte konflikter føles til dels konstruerte for filmatisk effekt.

De to karakterene som får vise mest av sine mange sider er hovedrollen Jann og hans anstrengte forhold til faren sin (Djimon Hounsou), samt stallsjef Jack Salter (David Harbour), og hans fortid som mislykket racerbilsjåfør.

Stallsjef Jack Salter, spilt av David Harbour kjent fra tv-serien “Stranger Things”

Noe ustrukturert

Helhetsinntrykket føles noe ustrukturert, hvor muligens litt for mye innhold prøver å fylle de i utgangspunktet rause 2 timer og 15 minuttene som filmen varer. Blant annet en sidegående kjærlighetshistorie som oppleves unødvendig med tanke på hovedhistorien. Redigeringen har mye materiale å forvalte, og enkelte steder er det mulig at man kunne vært litt mer effektiv i filmens progresjon.

Foto er selvsagt tungt inne i dataverdenen. Det har noen fikse overganger frem og tilbake fra dataverdenen til den virkelige verdenen. Flere av bilscenene oppleves imidlertid forholdsvis tamme for en film av dette kalibret. Noe som også inkluderer et noe overraskende nedtonet lydbilde, med tanke på bilracing og alt det medfører av heftige drønn. Muligens er det jeg som har litt for store forventninger med en kinolansert film, der bilmotorer og overdådige racingsekvenser automatisk skriker etter et ekstremt intenst lydbilde. Har man gått for et mer realistisk racingoppsett, som ironisk nok oppleves som det motsatte?

Kjenner man historien fra før, så kommer enkelte nøkkelhendelser i feil rekkefølge. Dette er uansett en fiksjonsfilm, som er inspirert av virkelige hendelser og ikke en dokumentar.

Fra det berømte 24 timers-løpet Le Mans

Legitim reklame

Resultatet er uansett en severdig film, hvor man blir tildels engasjert. Det er en Hollywoodfilm med en imponerende produksjonsverdi hvor vi opplever flere av de mest kjente og ikoniske racerbanene i verden. Helheten føles likevel litt overfladisk, og til tider en eneste stor reklamefilm for bilmerket Nissan, Playstation og spillet “Gran Turismo”. Noe som uansett oppleves legitimt all den tid filmen er basert på ekte hendelser hvor de nevnte produktene spiller en vesentlig rolle.

Filmen har noen underholdende bilscener, men likevel så blir man fort grådig og vil ha mer. Noen interessante karakterer, som muligens kunne vært utforsket ytterligere. En klassiker blir dette nok aldri, men alt i alt et solid filmhåndverk med enkelte svakheter.

Som en kuriositet er den virkelige Jann Mardenborough involvert i filmen som med-produsent, noe man skulle tro øker filmens biografiske troverdighet ytterligere.

Powered by Labrador CMS