På jakt etter Ferdinand Magellans 500 år gamle gullskatt

Underholdende skattejakt

«Uncharted»: En lettbent kompisfilm som har masser av uhøytidelig underholdning som sin hovedmisjon.

Publisert Sist oppdatert

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Uncharted

Sjanger: Eventyr/Action/Thriller
Regissør: Ruben Fleischer

Manus: Art Marchum, Matt Holloway & Rafe Judkins

Medvirkende: Tom Holland, Mark Wahlberg, Sophia Ali, Tati Gabrielle, Antonio Banderas

Sensur: 12 år

Spilletid: 1t. 55min.

Terningkast: FIRE

FILM: Sony Playstation har startet sitt eget filmselskap, for i tur og orden å lage sine egne filmer fra deres betydelige kolleksjon av Playstation-spill.

Først ute er spillet «Uncharted», et spill jeg personlig aldri har spilt. Selve filmen legger seg tett opp til eventyrsjangeren, med «Indiana Jones» som en betydelig inspirasjonskilde.

Kan vi forvente like store ambisjoner og suksess som det Marvel har?

Tom Holland har byttet ut Spider-Man trikoten

Stol ikke på noen

Rett ut fra sin seneste Spider-Man-utflukt, gjør skuespiller Tom Holland litt plass for god gammeldags skattejakt. Her har han byttet ut superheltdrakten med et mer skattejaktvennlig antrekk. Han spiller Nathan Drake, en gatesmart småsvindler/bartender som blir fristet inn i skattejakt-bransjen av den småsleipe skattejegeren Victor Sullivan (Mark Wahlberg).

På deres jakt etter Magellans fem hundre år gamle gullskatt, dukker det opp skurker der du minst venter det, blant annet mektige Santiago Moncada (Antonio Banderas) og hans håndlanger Braddock (Tati Gabrielle). Mantra til vår duo blir derfor fort å ikke stole på noen, inkludert dem selv.

Dette gir grobunn for mye humor og lettbent action.

Kulissene av et mulig skattekammer fra selveste Ferdinand Magellan

Heidundrende skattejakt

Allerede i den vanvittige åpningsscenen hvor Nathan våkner, hengende fast i en cargolast som henger ut fra et fly i luften, blir stemningen umiddelbart satt. Deretter braker handlingen løs på en heidundrende skattejakt, etter en kort tur innom fortiden og en dramaturgisk kartlegging av Nathans fremtidige motiver.

Manuset kjører på i tidligere oppgåtte stier fra lignende filmer, med vekt på ulike ledetråder som må etterforskes og løses. Replikkene sitter løst, og filmen i seg selv tar seg veldig lite seriøst. Det letter stemningen og gjør opplevelsen ganske som mye mer kostelig.

Overraskelsene underveis er få, og historien som helhet er nokså forutsigbar, men små hederlig karaktermessig unntak. Men det er heller ikke her filmen har sitt hovedfokus. Det er de lettbente actionsekvensene og den lystelige tonen mellom ulike karakterer - og da spesielt de to hovedkarakterene.

Duoen i flukt på et eldgammelt spansk skip

Slagkraftig

Regissør Ruben Fleischer, kjent for de to fornøyelige «Zombieland»-filmene, samt den ikke fullt så vellykkede «Venom»-filmen, kjører på med sin gjenkjennelige stil. Skuespillet er liflig med en slagkraftig og humoristisk tone.

Tidligere nevnt Tom Holland, som har blitt Hollywoods nye yngling, trives gått i tospann med Mark Wahlberg. Det er forøvrig Tom Holland og hans data-animerte «stuntmann» som gjør det meste av action-sekvensene, mens Wahlberg som oftest får komme slentrende inn på slutten av sekvensene med en kommentar eller to. Kvaliteten på actionsekvensene er imponerende utført, selv om dataeffekt-innslagene er nokså tydelig på de mest ekstreme stuntene.

Lydbildet og musikken går godt overens, og holder nivået som er nødvendig. Klippet forholder seg greit til materialet og formidler tydelig handlingen til seeren, med noen små unntak av noen kampscener som oppfattes noe uklare. Dette blir selvsagt for små detaljer å regne, men gjennom hele filmen samler det seg opp små unøyaktigheter, som gjør at dette blir langt fra en perfekt film som helhet.

Den har sine mangler, spesielt i enkelte dramaturgiske vendinger. Samtidig er det noen replikker og karaktertrekk som ikke sitter like godt.

Nok saft

«Uncharted» er aldri i nærheten av å nå samme høyder som sitt forbilde, det legendariske filmikonet «Indiana Jones». Men det er fremdeles nok saft her for klekkelig med underholdning, selv om en mulig legendestatusen er langt utenfor rekkevidde.

Det lever man forøvrig ganske så godt med, da stemningen er som den er. Klassikerstempelet har den uansett aldri ambisjoner å skaffe seg. Dette er en lettbent, popcorn-selgende film, som av og til er det man egentlig har mest lyst til å se.

Om vi derimot trenger flere spillbaserte filmer er usikkert. Men Sony Playstations filmselskap starter i hvert fall friskt, og gir håp om mer spennende krumspring derfra.

Kanskje kommer det en ikke altfor barnevennlig versjon av «Grand Theft Auto» i nær fremtid?

Powered by Labrador CMS