Industri og næringslivsutvikling er blitt fremmedord i drammenspolitikken

Kabel'n skal igjen nedbemanne i Drammen. Snart er det ingen arbeidsplasser igjen ved den tradisjonsrike hjørnesteinsbedriften. Kabel`n har med stolthet vært brukt som symbolet på Drammen som industri- og næringsby. Bedriften har gjennom mange år gitt sikkert arbeid til hundrevis av drammensere.

Den har fostret mange av Arbeiderpartiets toppfigurer i Drammen og Buskerud. Det er nok å nevne tidligere ordfører og stortingsrepresentant Erik Dalheim og liungen og fagforeningsforkjemperen Martin Kolberg med alle sine verv i Arbeiderpartiet. Begge har gang på gang understreket hvor viktig deres tid som ansatte på Kabel`n har vært for deres vider karriere i toppolitikken.

Slaget om Kabel`n er tapt. Når en stor internasjonal eier først har bestem seg, er toget gått. Min dystre spådom er dessverre at Kabel`n i løpet av få år er historie i Drammen.

Om noen lokale ledere, politikere eller fagforeningsrepresentanter har vært involvert i prosessen som har pågått og pågår ved Kabel`n vet ikke jeg. Både i prosessen, før vedtaket om nedbemanning og etter vedtaket, har den tradisjonelle rungende drammenstausheten rådd.

Mens det i andre byer og steder blir mobilisert stort når tradisjonelle hjørnesteinsbedrifter er i ferd med å forsvinne, ser det ut til at vi i Drammen ikke skjønner alvoret. Noen har et større ansvar enn andre, og mitt spørsmål går dessverre nesten som vanlig i første rekke til politikerne i Drammen, men i denne saken like mye til LO i Drammen og Buskerud, NHO i Viken og Næringslivsforeningen i Drammensregionen: Hvor er dere hen i denne saken.

Dersom vedtaket om nedbemanning ved denne tradisjonelle bedriften kom overraskende på dere, er det en alvorlig sak i seg selv, men kanskje enda verre er det at dere heller ikke nå, når vedtaket er gjort, gir uttrykk for bekymring over utviklingen.

På hvilke måter har dere forsøkt å påvirke den store internasjonale eieren til å bli Drammen? Er selvbedraget om Drammen som stor og attraktiv by kommet så langt at dere tror ting ordner seg av seg selv, eller er det faktisk slik at dere ikke ønsker slik industri og slike arbeidsplasser i Drammen fremover?

Dette fører meg over til det arbeidet som administrasjonen i Drammen kommune nå er i ferd med å avslutte når det gjelder forslaget til en næringsplan for Drammen. Forslaget til en slik plan skal legges frem i nær fremtid. De som har jobbet med denne planen i administrasjonen i kommunen skryter selv av hvor godt dette arbeidet har vært, og hvor stor involvering og kontakt administrasjonen har hatt med alle aktuelle parter i næringslivet og organisasjonslivet i kommunen.

Fra næringslivet og politikerne får vi midlertid ikke like gode tilbakemeldinger. De fleste vi har snakket med på utsiden av administrasjonen er meget usikre på hva forslaget til næringsplan vil inneholde og om planen vil tilfredsstille de behov Drammen har. Reaksjonene vi har fått på arbeidet med denne nye planen viser nok en gang at Drammen er en administrasjonsstyrt kommune, og ikke en kommune der politikerne eller de involverte parter sitter i førersetet i viktige saker. Fasiten får vi når administrasjonen legger frem sitt forslag.

Et tydelig eksempel på at næringsliv og næringsutvikling er lavt prioritert blant drammenspolitikerne er nedleggelsen av det sektorutvalget for næringsliv som ble opprettet etter kommunevalget i 2019. Et symbolutvalg uten makt og myndighet for å blidgjøre Venstre hadde ikke livets rett, og er i stedet blitt et symbol på at industri/næringsliv og næringsutvikling nærmest er blitt et fremmedord i drammenspolitikken.

Ordtaket «jo flere kokker, jo mere søl» passer vel som hånd i hanske på tilstanden i Drammen når det gjelder hvilke interesseorganisasjoner som vokter næringslivsutviklingen i Drammen.

At både politikerne i Drammen og administrasjonen i kommunen er redde for å få en sterk regional næringsforening (hvori opptatt industri og handel), synes jeg tydelig går frem av de vedtakene som kommunestyret gjorde før jul når de bevilget 200.000 kroner til hver av handelsstandsforeningen i Mjøndalen og Svelvik. Dette kan da umulig hverken være til industri eller annen næringsutvikling, men i beste fall litt til sentrumsutvikling i de to kommunedelene.

Når det gjelder Byen vår Drammen har jeg lenge slitt med å se deres rolle. Den foreningen skal visstnok være en sentrumsforening, men er ikke virksomhetene i sentrum også en del av næringslivet i drammensregionen? Det er også en gåte for meg hvordan Drammen kommune kan forsvare å være største eier i en slik interesseforening. Når Byen vår Drammen i tillegg har fått nok en konkurrent blant serveringsbedriftene rundt Bragenes Torg, burde det ikke være vanskelig for kommunen å trekke seg ut fra Byen vår Drammen, og overlate til næringslivet- og handelsstanden selv å utvikle seg og sitt samarbeid på en normal måte. Det er vel naivt å tro at Byen vår Drammen, med Drammen kommune som største eier, har særlig mulighet til å holde en armlengdes avstand til kommunens administrasjon og politikerne i saker der det opplagt kan, og kanskje skal, være interessemotsetninger. Hvem tør gå mot sin største eier i slike tilfeller?

I rettferdighetens navn skal det dog sies at Næringsforeningen i Drammensregionen også har sine svakheter og mangler. Kanskje har foreningen blitt vel mye en forening for bolig- og næringsbyggutviklere. Det er i hvert fall kun de av medlemmene vi hører fra i offentligheten.

En sterk regional selvstendig industri/næringslivs- og handelstandsforening for hele drammensregionen er noe vi trenger. Den oppsplittingen og uklarheten i roller og eierskap som vi ser i dag, tjerner på ingen måte utviklingen av næringslivet som helhet i drammensregionen. Her har det nye (og forhåpentligvis sterkere og tydeligere) styret, som skal velges i Næringsforeningen i vår, sammen med daglig leder Rune Kjølstad, en stor oppgave foran seg.