- Ingen vilje til å satse på kommune­økonomien

NORGE: - Når kommunedirektører advarer om at tjenestene nærmer seg grensen for det forsvarlige, er det et varsko som må tas på alvor, sier forbundsleder Trond Ellefsen i Delta om statsbudsjettet for 2027.

Kommunene får en halv milliard i økt handlingsrom etter at kostnader knyttet til den demografiske utviklingen er trukket fra. Dette tilsvarer drøyt 70 kroner per innbygger i frie inntekter. 

- Regjeringen har store ambisjoner om at kommunene skal omstille seg til mer effektiv drift og bedre utnyttelse av ressursene. Når kommuneøkonomien allerede er skåret til beinet, gir ikke dette budsjettet rom til å omstille og utvikle tjenestene, skriver Delta i en pressemelding. 

Fagforeningen er bekymret for at det er manglende vilje fra regjeringen til å ville bedre økonomien til landets kommuner. 

- Kommuneøkonomi er også hverdagsøkonomi. Vi som bor i en av landets 357 kommuner, merker når det blir kuttet i tjenester som sykehjemsplasser, skoletilbud og forebyggende tiltak. At det satses så lite når behovet er så stort, er bekymringsfullt, sier Ellefsen. 

Lite rom til handling

Kommunene har allerede foretatt store kutt i både tjenester og bemanning. Prisveksten er fortsatt høy, i tillegg til at rentene går opp. Det betyr at handlingsrommet til å levere innbyggerne forsvarlige tjenester ikke er til stede.  

- Nå er vi der at tjenestene nærmer seg grensen for det forsvarlige. Hovedutfordringen er ikke at kommunene bruker for mye penger. Hovedutfordringen er at mange ikke lenger har nok handlingsrom til å levere de tjenestene de er satt til. Det ansvaret er det avgjørende at Stortinget og regjering tar, sier Ellefsen. 

Mer press på ansatte

- Med budsjettforslaget fra regjeringen, risikerer vi at enda flere kommuner må kutte seg gjennom utfordringene. Det vil ikke gi bedre eldreomsorg, bedre barnehager og skoler eller bedre velferd. Det vil gi mer press på ansatte og svakere tjenester til innbyggerne, sier Ellefsen.  

I dag står 35 kommuner på Robek-lista over kommuner i økonomisk ubalanse. Det er det høyeste antallet siden 2016. Selv om flere kommuner samtidig går med overskudd, er det basert på store kutt i viktige velferdstjenester. Ellefsen minner om at kommunene skal sørge for at innbyggerne får gode og forsvarlige tjenester som er i tråd med lovkravene. 

- Mange ordførere er skuffet

– Norske ordførere er nok skuffet nå. Jeg er overrasket over at regjeringen legger fram et forslag som kan føre til kutt i tjenester og stengte veier, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.

– Mange kommuner og fylkeskommuner hadde håpet på et budsjett som i større grad tok innover seg de omfattende utfordringene sektoren står i. Kontinuerlig omstilling, demografipress, rentesmell og økt vekt på beredskap blir ikke enklere med dette forslaget, slår Helgesen fast. 

I kommuneproposisjonen lovet regjeringen en inntektsvekst på 3,5 til 4 milliarder kroner. Det er blitt til 3,2 milliarder kroner. Justert for demografiendringer anslås det et økt handlingsrom på 0,5 milliarder kroner.

– Det er det absolutte laveste nivået av regjeringens løfte fra i mai. I tillegg mangler kommunene og fylkeskommunene folk, og den statlige detaljstyringen gjør det svært krevende å møte de store behovene, sier Helgesen.

Alvorlig renteregning

Helgesen minner om at hver tredje kommune gikk med underskudd i fjor, og at mye tyder på at 2026 blir enda svakere.

– Kommunene opplever ikke milliardvekst. De opplever et handlingsrom som stadig blir mindre. Lokalpolitikere over hele landet står foran fortsatt svært tøffe politiske prioriteringer og krevende valg. Med dette forslaget kan det bli kutt i tjenestene flere steder, sier Helgesen.

Styrelederen er også bekymret over at rentene er på vei opp.

– Det ligger an til en ekstra renteregning på 1 milliard kroner sammenlignet med før sommeren, og hele 3 milliarder kroner fra et år siden, da inneværende budsjetter ble lagt. Dette er et rødt flagg, sier Helgesen.

Mulig stengte veier

KS er opprørt over at regjeringen ikke foreslår å videreføre den ene ekstra milliarden som ble avsatt til sårt tiltrengt vedlikehold av fylkesveier i fjor.

– Når vedlikeholdsmilliarden forsvinner ut av budsjettene, går det ut over sikkerhet og beredskap. Det er svært skuffende. Tilbakemeldingene fra flere fylker er at de nå vurderer om helt konkrete strekninger og bruer må stenges. Dette henger ikke på greip, ikke minst i et beredskapsperspektiv, fastslår Helgesen.

Forventning til Stortinget

KS vil de neste dagene gå nærmere inn i budsjettforslaget, og ikke minst vurdere hvordan regjeringen følger opp tidligere løfter om å lette på styringstrykket.

Helgesen varsler at KS kommer til å jobbe aktivt inn mot Stortinget:

– Det er veldig tydelig at dette er et budsjettforslag som tar høyde for forhandlinger. Vi regner med at mange på Stortinget vil ønske å styrke kommuneøkonomien. Vi forventer at det gjøres gjennom å heve de frie inntektene, for da kan midlene brukes der de lokale utfordringene er størst. En sterk kommunesektor er en forutsetning for trygghet, velferd og beredskap. Det trenger vi i disse urolige tider, poengterer Helgesen.