Klimagasser: Tidenes laveste utslipp i Norge og Drammen

NORGE: Det slår Miljødirektoratet fast i ny rapport. Trenden er den samme for Drammen som for resten av landet: Aldri har klimagassutslippene vært mindre enn 2024-tallene som nå er prestert.

Og også for Drammen synker utslippene fra Veitrafikken, som er den kilden som bidrar til størst reduksjon i klimagasser. For Drammen gikk det totale utslippet ned med syv prosent, men det er bare halvparten av kommunene i Norge som har en reduksjon.

– Nedgangen i klimagassutslippene i halvparten av kommunene i Norge viser at vi er på rett vei. Kommunene spiller en nøkkelrolle i klimaarbeidet. Når utslippene går ned lokalt, gir det effekt nasjonalt. Derfor er det avgjørende at kommunene holder trykket oppe i klimaarbeidet også framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Øker en del steder

I litt over halvparten av kommunene gikk utslippene ned i 2024 sammenlignet med 2023. Dette er en liten nedgang sammenliknet med året før. Samtidig har nesten fire av fem norske kommuner redusert utslippene av klimagasser det siste tiåret (2015-2024).

– Det er positivt at utslippene går ned i mange kommuner, samtidig ser vi at utslippene også øker en del steder. Vi håper de nye statlige planretningslinjene for klima og energi vil gi kommunene et ekstra gir i sitt klimaarbeid framover, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Mange av reduksjonene i klimagassutslippene i 2024 skyldes virkemidler som har virket over lengre tid. Eksempler på dette er økt omsetningskrav for biodrivstoff og virkemidler som øker bruk av elbil i veitrafikken. Et annet eksempel er at forbudet mot å deponere organisk avfall som ble innført i 2009, fortsatt reduserer utslippene fra avfallsdeponier.

Utslippene av klimagasser fra jordbruk, sjøfart og luftfart har derimot økt i over halvparten av kommunene siden 2023.

Størst utslippsreduksjon i veitrafikken

Selv om trafikken økte litt på veiene i de fleste kommunene i 2024 sammenlignet med året før, gikk klimagassutslippene fra personbiler ned i nesten alle kommunene. Nedgangen skyldes at flere kjører elbil og at bioinnblandingen i drivstoffet har økt. I tillegg til nasjonale virkemidler, bidrar lokale tiltak som for eksempel utforming av bompengetakster, parkeringspolitikk og tilrettelegging for gange og sykkel, til å gjøre det mer attraktivt å velge andre alternativer enn fossilbilen.

Også utslippene fra tunge kjøretøy gikk ned i over 80 prosent av kommunene. Mer bruk av biodrivstoff i diesel, noe kortere kjørelengder for tunge dieselbiler, og at flere lastebiler går på biogass eller strøm bidro til denne nedgangen.

– Det er motiverende å se hvordan både lokale og nasjonale virkemidler har bidratt til at utslippene fra veitrafikken går ned. Fortsatt klimasatsing fra kommunene, ikke minst gjennom arealplanlegging som gir mer bærekraftig transport, er helt avgjørende for at vi skal klare å kutte nok utslipp, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Klimagassregnskap styrker klimaarbeidet i kommunene

Klimagassregnskap for kommuner og fylker bidrar til økt bevissthet om utslippene lokalt. Kommunene bruker blant annet tallene til å informere og engasjere politikere og kommunens innbyggere i klimaarbeidet, og som grunnlag til å sette- og følge opp klimamål og planer.

En av disse kommunene er Trondheim, som er en av kommunene som kan glede seg over at utslippene gikk ned i 2024.

– Uten fakta på bordet er det alltid vanskelig å jobbe målrettet. Med utslippstallene i bunn kan vi lage klimabudsjett, prioritere tiltak og på denne måten arbeide systematisk for å nå målene som er vedtatt i klimaplanen, sier Simon Loveland fra klima- og miljøenheten i Trondheim kommune.

Fredrikstad kommune har også nytte av klimagassregnskapet.

– Klimagassregnskapet bidrar til at vi kan bruke tiden på å utforme og forankre tiltak fremfor å framskaffe data selv, forteller Guro Nereng og Grete Rasmussen, begge klimarådgivere i Fredrikstad kommune.

– Veitrafikk er hos oss, som i mange andre kommuner, en stor utslippskilde. Innsikten vi får knyttet til utslippstall fordelt på ulike kjøretøygrupper bidro til å bygge kunnskap om behovet for virkemidler knyttet til klimaomstilling av tunge kjøretøy.

Fylkeskommuner som Vestland er også aktive brukere av regnskapet.

– Med data på kommune- og delsektornivå og en tidsserie helt tilbake til 2009, kan vi skille ut hva kommunene og fylket faktisk kan påvirke. For eksempel er det lite en kommune kan gjøre med mengden tankskip som passerer utenfor kysten, mens fotavtrykket fra ferjer og cruiseskip er noe vi kan jobbe systematisk med, sier Bård Sandal, avdelingsdirektør for næring, plan og innovasjon i Vestland fylkeskommune.

Kommunene peker også på viktigheten av gode metoder og forbedringsarbeid. Klimagassregnskapet blir stadig forbedret og videreutviklet. Både ved at nye metoder og bedre data tas i bruk.