FILM: 2019 har egentlig vært en heller skuffende år, filmatisk sett. Noen små lyspunkt har det riktignok vært i et nokså grått og kjedelig filmår som har satt en foreløpig slutt på store filmfranchiser som «Star Wars» og «The Avengers», med middelmådig tilfredsstillelse.
Denne listen vil ta utgangspunktet i filmer som ble anmeldt av DRM24, så noen filmer som ellers hadde vært selvskrevne for denne listen faller derfor utenfor. Filmer som «Ford v Ferrari», «Knives out», «Rutete Ninja» og «The Irishman», for eksempel.
«Toy Story 4» er en film for barn og voksne i alle aldre, som har alt og etterlater en herlig følelse av genuin glede, og et smil som ikke vil forsvinne med det første. Dette er en type film som får en til å huske hvorfor man elsker filmmediet i utgangspunktet.
Brad Pitt stråler i en film som oser av gode ideer underveis, men som går seg litt bort i sin egen søken. Dette var nemlig en film som aldri helt klarte å utfylle sitt potensiale, men som selv i sin varierende utfoldelse hadde store høydepunkter og var konstant krydret med poetiske og visuelt strålende bilder.
Overbevisende, overraskende og vellaget norsk katastrofefilm som føles meget skremmende og litt for tett opp til virkeligheten. Neste uunngåelige tunnelpassasje vil føles meget uggent og lite lystbetont.
Dette er en syk, syk thriller/grøsser. Den utfordrer synet og hørselen med sin symbiose av grove grafiske bildeframstillinger av usminket grusomheter, hvor aktiv bruk av lyd og musikk avgir en konstant urolig følelse. Det er en film som med sin langsomme fortellerstil vil dele seerne i to, mellom entusiasme og avsky.
En miks av rå brutalitet, svart humor og tragiske skjebner fyller denne westernfilmen litt utenom det vanlige. Premisset er enkelt i all sin dramaturgi, med kompliserte karakterer som selveste drivkraften. En overraskende følsom western om den barske, usiviliserte vesten, bestående av ymse personligheter av blant annet gullgravere, nybyggere og lovløse som ferdes i Amerikas rettsløse utkant.
Rått og upolert innblikk i et liv basert på hat og vold, blant en liten gruppe skinheads i delstaten Ohio i USA. Resultatet er en meget vellaget film, som krever litt for å se, og neppe appellerer til de store mengder av popcornkonsumering. Likefullt setter den noen tanker i sving, og fortsetter å følge deg langt etter endt rulletekst.
En utrolig tung og rørende film, som like fullt har noe vakkert over seg, der den formidler en fars kamp mot sin sønns rusavhengighet. Det er en film som virkelig har noe på hjertet, og som treffer en dypt ned i beinmargen. Så selv om den kan føles litt lang til tider i sine dvelende stunder, føles det merksnodig riktig og tro mot filmens sterke budskap. «Beautiful Boy» skinner på så mange fronter i sin avholdende formidling av et ekstremt tungt materiale, som skaper inntrykk langt utover filmsalens vegger.
«The Favourite» er et kostymedrama utenom det vanlige, og overrasker med sitt dramatiske og underholdende komplekse persongalleri, som stadig havner i humoristiske ekstreme situasjoner. Det er kvalitet over hele linja, noe hele ti Oscarnominasjoner vitner om, blant annet for beste film, regi, manus, foto og skuespiller. Det må sies å være meget fortjent da det er en mektig imponerende og samtidig befriende annerledes film på mange måter.
Quentin Tarantino skinner med sin niende film. En episk opplevelse av humor, tragedie og rå vold. En slags forvridd hyllest av sekstitallets Hollywood. En vakker, morsom og brutal film med høyeste kvalitet i samtlige ledd.
«Joker» er en film som virkelig er utfordrende å bivåne, som kravler inn under huden og setter spor. Med alle sine psykologiske undertoner, er det en film fullpakket av smerte og mørke, plassert i en dystopisk verden, som tilfeldigvis også innehar noen superhelter som her aldri kommer ut av mørket. Det er en film som setter spor, og som oppleves meget sterk og veldig, veldig annerledes noe annet der ute som er beslektet med enhver form for superhelter.
Årets mest gledelige gjensyn. En oppfølger av en oppfølger av en oppfølger helt utenom det vanlige. Her er det mye hjerte, kvalitet og dybde, som de fleste live action filmer hadde slitt med å etterkomme. Skepsisen til oppfølgere etterfulgt av høye tall blir fort gjort til skamme. For tenk hvis alle oppfølgere kunne være like vellaget og nytenkende som denne filmen.
