Komplekst, forvirrende, herlig

FILM: «Tenet» er en ny film fra wonderboy-regissør Christopher Nolan, som stadig pusher filmfagets ytre grenser når det kommer til visuelle lydbilder, komplekse lydbilder og fortellermessige innovasjoner.

Han elsker å leke med det dramaturgiske tidskonseptet i sine filmer, som vi blant annet opplever i «Memento», «Inception», «Interstellar» og til og med mer konvensjonelle «Dunkirk».

Strekker strikken

Nå strekker Christopher Nolan strikken enda lenger, muligens litt i overkant langt, i hvert for en alminnelig funksjonell hjerne. «Tenet» jobber kontinuerlig gjennom hele filmen med å forklare sitt kompliserte plott, uten at det egentlig lykkes, i hvert fall for mitt vedkommende.

Til og med en av karakterene i filmen virker å ha gitt opp, og formidler bare at man må føle det i stedet for å forstå det. Samtidig gir konseptet en plattform for noen fantastisk nyskapende actionsekvenser man aldri tidligere har sett.

Nolan liker videre å utfordre det tradisjonelle filmkonseptet, og simpelthen elsker de store filmatiske bildene. Så fra å leke med det 70 mm store Imax-formatet i actionsekvensene i «The Dark Knight» og «The Dark Knight Rises» går han i «Tenet» all in med å bruker det gjennom hele filmen.

Utslettelse

Handlingen kaster protagonisten (John David Washington) ut i en verden hvor en ukjent trussel fra en mulig framtid truer med å utslette vår verden. Mer trenger man ikke å vite, for jo mindre du vet på forhånd jo bedre blir opplevelsen. Men noen hint på veien er Christopher Nolans kjærlighet for agentfilmer, og spesielt James Bond. Karakterer går i dyre dresser, jakter eller blir jaktet på i majoriteten av filmen. Når de da ikke prøver å forklarer konseptet.

Actionsekvensene er utrolig vellaget og føles enormt autentiske. All dataeffektene er godt skjult, og oppleves ekstremt naturlig.

Lydbildet er stort, akkompagnert av et veldig variert musikkbilde av den svenske komponisten Ludwig Gøransson. Foto av nederlandske/svenske Hoyte Van Hoytema er blendende og stilrent. Man kan se at han storkoser seg med det store formatet. Klippen av Jennifer Lame er meget kontrollert, selv i de forholdsvis komplisert men unike actionsekvensene. Hun holder god kontroll på kompleksiteten i historiens utfoldelse.

Tjuvholmen

Produksjonsverdien er imponerende, og i kjent James Bond-stil foregår handlingen spredd rundt i hele verden. Store deler av handlingen er til og med lagt i Oslo, på Operahuset og Tjuvholmen.

Det mangfoldige skuespillerensemblet ser ut til å storkose seg i handlingen. Protagonisten John David Washington stortrives i smokingen, mens Kenneth Branagh, med en nedtonet russisk aksent får fri utfoldelse for alle sine indre demoner. Kvinnesjarmøren Robert Pattison har byttet ut sine hoggtenner i «Twilight» med automatgevær og en og annen lys ide.

Elizabeth Debicki er muligens den som får varte opp med det mest varierte følelseregisteret, der hun blir regelrett terrorisert av antagonisten som hennes karakter er gift med.

Komplekst 

Manuset er egentlig stjernen her, samtidig som den er den store skurken. Historien er kompleks og nærmest uforståelig for en vanlig menneskehjerne. Det gjør det til en veldig tvetydig filmatisk opplevelse.

Hjernen strever hele tiden med å prøve og forstå, uten egentlig å lykkes. Sånn sett bør det egentlig være et minus, da det bidrar til en veldig frustrerende tilstand. Samtidig gjør det til en film som ikke helt vil slippe taket i deg lenge etter endt spilletid, og som stadig dukker opp bak i hjernen i et forsøk på å forstå.

Sånn sett må det være en perfekt film for flere besøk i søket etter oppklaring.

Grensesprengende

Tenet er en ekstremt fascinerende film på mange måter. Den føles banebrytende, annerledes og ekstremt frisk. Samtidig, med sitt komplekse plott, ekstremt forvirrende og frustrerende på grensen til det mentale sammenbrudd.

Produksjonsverdien er imponerende, i samtlige ledd, og den har noen trumfkort som man aldri før har sett.

Det er en film som prøver å sprenge grenser, samtidig som at den er ekstremt underholdende. Den er deilig merkelig, og en film man muligens gjerne vil like mer enn fornuften vil. En fornuft som stadig blir utfordret av en begeistret underbevissthet, som i hvert fall i mitt tilfelle trumfer igjennom.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER