Læreren er en frosk!

FILM: «Lærer Frosk» er noe så sjeldent som en nederlandsk film, et land som ikke akkurat har skjemt oss bort med uforglemmelige filmøyeblikk. De er på linje med Norge, et nokså anonymt filmland sett med internasjonale øyne, selv om de har lagt noen små bulker i filmhistorien med regissører som Paul Verhoeven (Robocop, Basic Instinct) og Jan de Bont (Speed), samt skuespillere som Rutger Hauer (Bladerunner) og Famke Janssen (X-Men).
Det er uansett alltid gledelig å utvide sine horisonter med filmer fra andre steder en det dominerende Hollywood-maskineriet. Dog vil nok ikke denne barnefilmen ende i historiebøkene som en banebrytende film. Men med en viss sjarm og litt annerledeshet, bringer den et lite stykke på vei.

Froskedrama

Historien starter med 8 år gamle Lisa, en sta og selvstendig jente, med en ny lidenskap her i livet, nemlig frosker. Moren ser hun ikke så mye til da hun bruker mesteparten av sin tid på å redde skadelidende dyr på sin veterinærklinikk. Lisa har det egentlig greit med det, men det var før de absurde problemene på skolen begynte. Nemlig at hennes lærer, Frans, fysisk kan forvandle seg til en frosk. Spesielt hvis han blir provosert med froskevennlig smiger eller kallenavn. Det skaper uvante situasjoner, også skremmende noen, hvor Lisa føler hun må bidra med sin assistanse. Da hadde det vært greit å ha en hjelpende mor.

Det hjelper heller ikke situasjonen at skolen får en ny rektor med store akademiske ambisjoner. En rektor som dessuten er en ivrig motstander av alle former for uortodokse lærermetoder, og som synes frosker kun er til for å tråkke på. Det er derfor nærmest uunngåelig at den nye rektoren etterhvert opparbeider en torn i siden til Lisas lærer.

Filmen blir fortalt gjennom øyne til barna, og da spesielt Lisa. Denne verdenen er skapt på hennes premisser, og det er hennes bidrag som er avgjørende for de andres skjebne. I hvert fall tilsynelatende. Noe større dramaturgiske elementer føles fra et voksent perspektiv fraværende. Filmatisk sett har den heller ikke altfor store ambisjoner, når det gjelder foto, lyd og musikk. Det meste er ganske nøytralt og nedtonet. Samtidig føles det bevisst og hjelper muligens på å forsterke barnas perspektiv. Den forteller uansett sin historie uten for mye gnell og estetikk, med skuespillere som kjennes troverdig, selv når det er som mest absurd.

Barnlig og fornøyelig

Barn er nok mer tilgivende for filmens mangler og opplever fort en tilhørighet. De lever formodentlig godt med det og finner de andre ulike elementer i filmen forlokkende.

Dubbing av real-film synes undertegnende sjelden fungerer godt, men kudos til Hedda Farnes Grjotheim som spiller Lisa. Hun kommer meget godt ut av det på en meget troverdig måte, og klarer å matche tonen i hennes nederlandske motpart.

Så summa summarum, en film mest for barn, ispedd snev av forfriskende annerledeshet med en betydelig, barnslig tiltrekningskraft.

En liten kuriositet. Hjelm er antagelig ikke utbredt i sykkellandet Nederland, da ingen brukte hjelm i filmens mange sykkelscener. Noe som er litt trist og hadde vært utenkelig i Norge i dag.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER