 16_9_jubileum.png)
FILMANMELDELSE: «Birds of Prey»
Lettbent action-syretripp!
«Birds of Prey» er en slags girlpower-film hvor action trumfer innhold, og med tydelig inspirasjon fra «Deadpool»- universet.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Tegneserieskurken Jokerens kvinnelige motpart, Harley Quinn, har fått sin egen film. En logisk progresjon fra få om mulig det eneste lyspunktet, til den under middelmådige og lite bearbeidete «Suicide Squade» fra 2016.
Harley Quinn baserer seg på dette universet, og må ikke forveksles med fjorårets film Oscarnominerte «Joker» med Joaquin Phoenix, som foregår i et annet alternativt univers.
Beskyttende vinge
Tilbake til «Suicide Squade» er bikarakterene Joker (Jared Leto) og Harley Quinn (Margot Robbie) et fryktet par, hvor deres kjærlighet ingen ende har. Den intense kjærlighetshistorien når sitt endelikt i løpet av den animerte åpningssekvensen til «Birds of Prey». Harley Quinn blir dumpet av Jokeren, hvis hele liv var basert på dette kjærlighetsforholdet.
Etter å ha vært under Jokerens beskyttende vinge, er hun plutselig blitt fritt vilt blant Gothams endeløse rekker av lovløse, mens hun samtidig leter etter sitt sanne jeg.
Frem fra skyggene dukker den ene og andre tvilsomme karakteren frem, og hvem som ender opp som fiende eller allierte er en hårfin balanse.
Deadpool light
Det forholdsvis uskrevne bladet regissør Cathy Yan, henter mye av sin inspirasjon fra konkurrenten Marvels «Deadpool». Hun bruker mye av de samme fortellermessige grepene, som å bryte den fjerde vegg (skuespiller henvender seg direkte til kamera), samt en munter og ironisk fortellerstemme utført av hovedpersonen selv.
Dessuten følger den i samme spor hvor volden er tonet opp, språket er fargerikt, og hovedpersonens moral er heller tvilsom.
Syretripp
Dette er uten tvil Margot Robbies film. Hun storkoser seg med sin grenseløse karakter, som agerer som å være på en konstant syretripp uten noen form for filter. Universet er som alltid overdrevet, der New York fungerer som den perfekte kulisse for Gotham, DC-universets mest beryktede by.
Manuset er forholdsvis tynt, og baserer seg for det meste på humoristisk interaksjon mellom skuespillerne og flust av slåsscener. Noe som pleier å være en vinnende oppskrift for mange kinoseere.
En del av koreografien til slåsskampene er noe varierte, noen føles til tider litt vel koreograferte, mens andre igjen fungerer optimalt. Det er noen filmatiske snarveier underveis, og en og annen replikk som forklarer hvorfor ting skjer.
Lettbent action
«Birds of Prey» er en slags lettere utgave av «Deadpool». Den har sine klare mangler, men man kjeder seg aldri.
Det er en lettbent actionfilm, som har sin klare underholdningsverdi, samtidig som man føler at det kunne vært så mye mer.
