
Medaljedryss over øl-vennene
Verdens største bryggeri-supporterklubb, Drammensølets Venner, med sine mange underavdelinger, vet å sette pris på den innsatsen de frivillige gjør. En gang i året regner det medaljer over de iherdige.
DRAMMEN: Alle som driver innenfor det frivillige vet at det ikke
alltid er like lett å få folk til å sitte i styre og stell. Å fylle opp med
ledere, sekretærer og kasserere og resten, kan være like spennende hvert år – kommer
vi i mål, eller står vi helt uten?
Drammensølets Venner (DØV) har ikke noen av disse
problemene. For den foreningen har funnet løsningen: De verdsetter fotfolket
som gjør alle aktivitetene mulig, og de viser det. En gang i året regner det
anerkjennelse over hverdagsheltene. Ja, ikke alle, da, selvsagt, men de som har
utmerket seg mest siste år, med å være et arbeidsjern. De kan bli tildelt en
veldig høyverdig medalje.
Gjær-medaljen
Medalje-regimet til DØV står ikke tilbake for noe – hele 18
ulike medaljer utgjør stammen i utvalget. Her henger for eksempel
Misjonsmedaljen høyt: den tildeles medlemmer som har oppfylt Misjonsbefalingen,
altså har bidratt til at utenbys øl-nytere akter og ærer Aass-ølet.
Stoppenåla
er medaljen som kun ungdom under 20 kan få: Når de i festlig omgang med øl
viser måtehold og stopper å drikke i tide. Aksjonsmedaljer har blitt tildelt de
som deltok i aksjoner for å få Aass-ølet inn på restauranter i Oslo.
Kulturmedaljen gis til de som best har bidratt til å fremme foreningens motto:
Øl er kultur.
Høyest av dem alle henger likevel Gjær-medaljen. Gjær er den
ingrediensen vann og korn er helt avhengig av for å bli til noe helt annet –
nemlig øl. Like viktig er innsatsen til de som kler ulike verv i DØV, for å
skape verdens beste øllevenneforening.

Og de driver idrett
Medaljene deles ut i første halvdel av mai, på det som
kalles Idrettspresidentens dag. Ja, for øl-vennene driver også med idrett. Laget
setter hverandre i stevne i tre idrettsgrener – leirdueskyting, bowling og
sportsfiske. For en lang rekke idrettsutøvere skal det også regne medaljer
denne dagen.
I bunn av alle æresbevisningene ligger en helt umiskjennelig
humor, for her er det glad-overdrivelse som gjelder. I tillegg til medaljene
premieres det med digre vandrepokaler og de aller høyeste titler. Her handler
det ikke om å bli best – blant skytterne er det for eksempel den som forbedrer
sitt eget snitt mest, som får utmerkelsen Konge. Her har kjønn ingen verdens
ting å si – årets Skytterkonge er Kjersti Llarena.
Og for at alle skal få muligheten til å gå hjem med høyt
hevet hode, finnes også Årets Dyrevernspris. Den går til den som gjennom året
har gjort aller størst innsats for å skjerme de søte små duene fra å bli
truffet.

Sosialt og godt samhold
Lederen for laget med det klingende navnet Skydeselskabet Krut
& Porcelain, er Bente Jahrsengene. Det vil si – hun er Skydebas.
- En leder for laget er vel veldig god til å skyte?
- Nei, jeg er veldig dårlig til å skyte, svarer Bente helt
alvorlig, og ser ut som om hun vil at vi skal tro på det. – I Krut &
Porcelain er det plass til alle, med alle nivåer av ferdigheter. Dette er først
og fremst gøy, og vi har det veldig festlig sammen.
Leirdueskyting i DØV er en vinteridrett – det skytes ca.
åtte søndager fra januar og ut april. Medlemmene kalles porcelainsknusere – et
navn som etter sigende stammer fra gode, gamle dager, hvor det skal ha blitt
skutt ned porselenstallerkener. Den som har truffet flest leirduer gjennom
sesongen, er Storknuseren.
- Hvordan blir en medlem – må en være erfaren skytter og ha
eget våpen?
- Nei, langt ifra. De som vil bli porcelainsknusere må først
gå i lære, og da får de låne våpen, for det er jo viktig å prøve seg litt og se
om dette er noe de vil fortsette med. Og så må de søkende sjelene legge seg i
trening. De må sørge for kaffe og varme pølser, og gjerne smiske og bake kaker
i tillegg. Det er større sjans for skikkelig dårlige skyttere å bli opptatt,
for vi som er med fra før vil jo helst ikke bli satt i skyggen av nye,
treffsikre medlemmer, sier Bente med glimt i øyet.
Kula året rundt
Idrettspresident Arnstein Andersen er Viceformand i
Drammensølets Venner – et svært høyt verv. Idrettspresidenten er den som deler ut utmerkelsene for alle
aktivitetene.
- Det er veldig viktig for oss å vise at vi verdsetter den
innsatsen medlemmer gjør gjennom året i de ulike styrene. Uten dem hadde det ikke
gått, sier Arnstein.
Han er også leder for bowlinglaget Kula – der med tittelen
Sjefskula. De andre i styret heter Styrekule og første- og andrekjegle.
Bowlinglaget trener annenhver fredag kveld fra september til mai.
Terskelen for å bli med er nesten flatere enn en bowlingbane:
- Her er kravet at
man skal kunne finne frem til riktig bane, og sende kula i retning av kjeglene,
sier Sjefskule Arnstein. - Bowlingen er åpen for gjestespillere, mens betalende
medlemmer av DØV også kan delta i seriespillet, som går gjennom hele sesongen. Her
er det like demokratisk som i skytterlaget – man kan gjøre en innsats for å bli
best, og en kan gå inn for å for å bli bedre enn en var året før, sier
han.
Medaljer hjelper
Det er tydelig at DØV har knekket «få folk til å sitte i
styre og stell»-koden, og at anerkjennelse er en sterk motivasjonsfaktor. For
denne dagen viser medlemmene seg frem, medaljekledd så det funkler og klinger –
og de er mange. Tidligere Gjær-medaljevinnere får hvert år en ny stjerne som
skal syes på båndet, og hvert fjerde år er den av gull. Tullegull, selvsagt,
men skinnende likevel, og svært attraktiv.
Gjærmedaljen ble i år tildelt fire engasjerte medlemmer som
har gjort bemerkelsesverdig innsats i underavdelingene Den Gyldne Kork og Den
Drafnensiske Bayer Loge, i tillegg til idrettslagene.