Medaljedryss over øl-vennene

DRAMMEN: Alle som driver innenfor det frivillige vet at det ikke alltid er like lett å få folk til å sitte i styre og stell. Å fylle opp med ledere, sekretærer og kasserere og resten, kan være like spennende hvert år – kommer vi i mål, eller står vi helt uten?

Drammensølets Venner (DØV) har ikke noen av disse problemene. For den foreningen har funnet løsningen: De verdsetter fotfolket som gjør alle aktivitetene mulig, og de viser det. En gang i året regner det anerkjennelse over hverdagsheltene. Ja, ikke alle, da, selvsagt, men de som har utmerket seg mest siste år, med å være et arbeidsjern. De kan bli tildelt en veldig høyverdig medalje.

Gjær-medaljen

Medalje-regimet til DØV står ikke tilbake for noe – hele 18 ulike medaljer utgjør stammen i utvalget. Her henger for eksempel Misjonsmedaljen høyt: den tildeles medlemmer som har oppfylt Misjonsbefalingen, altså har bidratt til at utenbys øl-nytere akter og ærer Aass-ølet.

Stoppenåla er medaljen som kun ungdom under 20 kan få: Når de i festlig omgang med øl viser måtehold og stopper å drikke i tide. Aksjonsmedaljer har blitt tildelt de som deltok i aksjoner for å få Aass-ølet inn på restauranter i Oslo. Kulturmedaljen gis til de som best har bidratt til å fremme foreningens motto: Øl er kultur.

Høyest av dem alle henger likevel Gjær-medaljen. Gjær er den ingrediensen vann og korn er helt avhengig av for å bli til noe helt annet – nemlig øl. Like viktig er innsatsen til de som kler ulike verv i DØV, for å skape verdens beste øllevenneforening.

Og de driver idrett

Medaljene deles ut i første halvdel av mai, på det som kalles Idrettspresidentens dag. Ja, for øl-vennene driver også med idrett. Laget setter hverandre i stevne i tre idrettsgrener – leirdueskyting, bowling og sportsfiske. For en lang rekke idrettsutøvere skal det også regne medaljer denne dagen.

I bunn av alle æresbevisningene ligger en helt umiskjennelig humor, for her er det glad-overdrivelse som gjelder. I tillegg til medaljene premieres det med digre vandrepokaler og de aller høyeste titler. Her handler det ikke om å bli best – blant skytterne er det for eksempel den som forbedrer sitt eget snitt mest, som får utmerkelsen Konge. Her har kjønn ingen verdens ting å si – årets Skytterkonge er Kjersti Llarena.

Og for at alle skal få muligheten til å gå hjem med høyt hevet hode, finnes også Årets Dyrevernspris. Den går til den som gjennom året har gjort aller størst innsats for å skjerme de søte små duene fra å bli truffet.

Sosialt og godt samhold

Lederen for laget med det klingende navnet Skydeselskabet Krut & Porcelain, er Bente Jahrsengene. Det vil si – hun er Skydebas.

- En leder for laget er vel veldig god til å skyte?

- Nei, jeg er veldig dårlig til å skyte, svarer Bente helt alvorlig, og ser ut som om hun vil at vi skal tro på det. – I Krut & Porcelain er det plass til alle, med alle nivåer av ferdigheter. Dette er først og fremst gøy, og vi har det veldig festlig sammen.

Leirdueskyting i DØV er en vinteridrett – det skytes ca. åtte søndager fra januar og ut april. Medlemmene kalles porcelainsknusere – et navn som etter sigende stammer fra gode, gamle dager, hvor det skal ha blitt skutt ned porselenstallerkener. Den som har truffet flest leirduer gjennom sesongen, er Storknuseren.

- Hvordan blir en medlem – må en være erfaren skytter og ha eget våpen?

- Nei, langt ifra. De som vil bli porcelainsknusere må først gå i lære, og da får de låne våpen, for det er jo viktig å prøve seg litt og se om dette er noe de vil fortsette med. Og så må de søkende sjelene legge seg i trening. De må sørge for kaffe og varme pølser, og gjerne smiske og bake kaker i tillegg. Det er større sjans for skikkelig dårlige skyttere å bli opptatt, for vi som er med fra før vil jo helst ikke bli satt i skyggen av nye, treffsikre medlemmer, sier Bente med glimt i øyet.

Kula året rundt

Idrettspresident Arnstein Andersen er Viceformand i Drammensølets Venner – et svært høyt verv. Idrettspresidenten er den som deler ut utmerkelsene for alle aktivitetene.

- Det er veldig viktig for oss å vise at vi verdsetter den innsatsen medlemmer gjør gjennom året i de ulike styrene. Uten dem hadde det ikke gått, sier Arnstein.

Han er også leder for bowlinglaget Kula – der med tittelen Sjefskula. De andre i styret heter Styrekule og første- og andrekjegle. Bowlinglaget trener annenhver fredag kveld fra september til mai.

Terskelen for å bli med er nesten flatere enn en bowlingbane:

- Her er kravet at man skal kunne finne frem til riktig bane, og sende kula i retning av kjeglene, sier Sjefskule Arnstein. - Bowlingen er åpen for gjestespillere, mens betalende medlemmer av DØV også kan delta i seriespillet, som går gjennom hele sesongen. Her er det like demokratisk som i skytterlaget – man kan gjøre en innsats for å bli best, og en kan gå inn for å for å bli bedre enn en var året før, sier han.

Medaljer hjelper

Det er tydelig at DØV har knekket «få folk til å sitte i styre og stell»-koden, og at anerkjennelse er en sterk motivasjonsfaktor. For denne dagen viser medlemmene seg frem, medaljekledd så det funkler og klinger – og de er mange. Tidligere Gjær-medaljevinnere får hvert år en ny stjerne som skal syes på båndet, og hvert fjerde år er den av gull. Tullegull, selvsagt, men skinnende likevel, og svært attraktiv.

Gjærmedaljen ble i år tildelt fire engasjerte medlemmer som har gjort bemerkelsesverdig innsats i underavdelingene Den Gyldne Kork og Den Drafnensiske Bayer Loge, i tillegg til idrettslagene.

LES OGSÅ:

Det lyse ølets årstid har begynt!