I et digitalt Norge, må det finnes plass til dem som ikke kan trykke «logg inn med BankID»

MENINGER: Vi er foreldre til en 16 år gammel jente med Downs syndrom. 

Vi skriver dette fordi vi kjenner oss sterkt igjen i saken om Anna, som ble kastet ut av brorens nettbank fordi hun er verge og ikke lenger får bruke hans BankID. Vår datter møter de samme digitale murveggene – hver dag.

Å logge inn på Helsenorge? Umulig. Søke videregående skole? Like vanskelig. Hente ut riktig medisin på apoteket? Ikke uten digital fullmakt. 

Det som for andre familier er selvfølgelige oppgaver, blir for oss en evig runddans med hindringer og systemer som ikke forstår virkeligheten til de svakeste i samfunnet.

En gang glemte kona mi passordet til BankID. Hun ringte banken. Svaret? Hele BankID-en til datteren ble sperret – uten forvarsel. Fra det ene øyeblikket til det andre hadde vi mistet all tilgang til viktige tjenester på hennes vegne.

Vi vil følge loven. Men det virker som om systemet forventer at vi skal bryte den – eller gi opp.

Hvem har egentlig tenkt på verger, foreldre og pårørende når regelverk og digitale løsninger ble utformet? Når man ikke en gang får tilgang til eFaktura for barnet sitt, må man be om regninger på papir – med ekstra gebyrer. Er det rettferdig at de som allerede har det tøffest, også skal betale mest?

I et digitalt Norge, må det finnes plass til dem som ikke kan trykke «logg inn med BankID». Nå krever vi at banker, statlige tjenester og politikere våkner og innser at dagens system ikke fungerer. Det haster – fordi dette gjelder tusenvis av familier som vår.

Vi klarer oss nå – men vi gruer oss til den dagen vår datter fyller 18 år og forventes å håndtere alt dette alene. Vi vet hvordan det føles å stå maktesløse.

Vi ber om løsninger. Ikke flere stengte dører.

Av
Hassan og Sahra
Drammen