Leserinnlegg: Ytringsfrihet og frihet fra hatefulle ytringer – enten eller?

MENINGER: Oslopolitiker Lan Marie Nguyen Berg har nok en gang satt ufrivillig fokus på temaene netthets og ytringsfrihet, etter at en av hennes nylige ytringer fikk ekstrem respons i sosiale medier.

Enkelte ville først nedgradere oppmerksomheten til «hard politisk uenighet», men etter at Harald S. Klungtveit dokumenterte eksempler på noen av disse kommentarene, har jeg til å gode å høre om noen som fortsatt mener det følgende er greit:

- Skad ho for livet så hu hverken kan snakke, bevege armene eller gå
- Sku være kjeppjaga ut på ei jevlig hengjimyr som ho alder kom ifrå att
- Det skulle vært …..premie på sånne
- Send utysket hjem til Viet nam

Disse meldingene ble etter hvert politianmeldt. Hendelser som dette retter fokus mot et viktig spørsmål: Hvor går grensene for ytringsfrihet? Kanskje bør vi gå enda lenger, og spørre oss: Hva er det som definerer selve frihetsbegrepet?

Som gruppeleder for Drammen Venstre vil jeg gjerne at vi har et ordskifte om dette – og at dette ikke blir en diskusjon forbeholdt oss politikere; men en diskusjon mellom deg som innbygger og oss som dine folkevalgte. Dette er nemlig spørsmål som setter rammene for hele «arbeidsavtalen» oss i mellom – det tillits- og samarbeidsforholdet vi må ha for at det representative demokratiet skal fungere i praksis.

Venstre har som parti kjempet for frihet og liberale rettigheter siden 1884, og historisk vært den fremste fanebæreren for ideologien kjent som liberalisme. Et samfunn med høy grad av personlig frihet, er et godt samfunn, slik Venstre ser det.

«På et tidspunkt er det ikke lenger frihetsutøvelse, men et overgrep»

Det går imidlertid et viktig skille mellom «frihet TIL» og «frihet FRA».

Frihet TIL er per definisjon privilegier; goder som du må legge inn en egeninnsats for å kvalifisere til. Eksempelvis: Frihet til å lykkes med å lage en vellykket bedrift, å fullføre en gratis høyere utdanning, og til å kjøpe deg inn på et fornuftig regulert boligmarked.

De virkelig viktige frihetene er derimot dem som er frihet FRA: Frihet fra uønsket sosial kontroll, frihet fra statlig overformynderi, frihet fra diskriminering – og, ja: Frihet fra å få sine meninger undertrykt. 

Men den friheten går begge veier: Min frihet stanser nemlig der din begynner. På det tidspunktet jeg tar meg til rette personlig på en måte som ufrivillig innskrenker dine friheter. Det er ikke lenger frihetsutøvelse, men et overgrep.

Dersom vi som folkevalgte – eller noen andre med et tillitsverv – skal måtte leve med alvorlige trusler for å utøve rollen som vi er satt til – så lever vi per definisjon ufritt. 

Det er ikke greit. 

Samtidig: Vi folkevalgte er tildelt et mandat av deg som velger, for å lage politikk som svært ofte innskrenker dine friheter på ulike måter. Vi er tildelt en tillit som det skal følge store forventninger med og en kritisk lupe. Derfor skal vi også tåle svært tydelige tilbakemeldinger fra deg som innbygger dersom du mener vi misbruker denne retten. 

Jeg inviterer deg til å ringe og fortelle meg hvorfor du synes vi kommer med forferdelige politiske forslag og hvordan du mener vi bør gjøre jobben vår, dersom du mener det! 

Men jeg aksepterer ikke sjikane og grove usakligheter. 

For å sitere politiker Berg: «...Vi kan ikke ha et offentlig ordskifte hvor du må ha elefanthud for å delta.»

Dersom premisset for å være folkevalgt i Drammen, Oslo, Norge eller noe annet sted er at du må utvikle elefanthud for å orke å være med, så ender vi opp med et demokrati hvor ledelsen kun er forbeholdt alfahanner med markeringsbehov. 

Dersom den politiske ledelsen ikke speiler mangfoldet i samfunnet, men kun én snever type mennesker, så får vi heller ikke representativ politikk. En slik utvikling vil føre fram til slutten på det representative demokratiet. Og slutten på et fritt samfunn.

«En slik utvikling vil føre til slutten på et fritt samfunn»

Vi som folkevalgte skal helst være forbilder for dere innbyggere. Derfor tror jeg også jobben må starte med oss og at vi begynner å omtale hverandre på en ålreit måte.

I Drammen er vi heldige som har en ordfører som jeg vet har fokus på å legge til rette for et åpent og trygt politisk klima. Vi har også mange stemmer i kommunestyret som har tatt til orde for et mer inkluderende politisk ordskifte. Nylig har vi også vedtatt nye regler for ytringsfrihet internt i kommuneorganisasjonen – starten på en større tillitsreform.

Prosessen med å skape et diskusjonsklima som ivaretar alles ytringsfrihet, angår imidlertid oss alle. Mellom kolleger på arbeidsplassen, mellom elever på skolen, og mellom innbyggere, folkevalgte og andre i kommentarfeltene. 

Det er oss selv, som frie individer, som må ta frie valg om vi forvalte vår personlige ytringsfrihet på en måte som enten respekterer eller invaderer den samme friheten til alle andre. Vi står alle ansvarlige for våre egne handlinger. 

Disse premissene mener vi at må ligge til grunn for et tillitssamfunn og som gjør høy grad av personlig frihet mulig.

Hva mener du?

Av

Herman Ekle Lund
Gruppeleder for Venstre i kommunestyret