Nå går diesel-æraen raskt mot slutten
Dersom du har planer om å velge dieselmotor neste gang du kjøper ny bil, bør du kanskje skynde deg – tiden er nemlig i ferd med å renne ut.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN: Diesel som drivlinje stuper som en stein på alle registreringsstatistikker her i landet, og i månedene oktober og november utgjorde dieselbiler bare 1,68 prosent av alle nyregistrerte biler i vårt distrikt, ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV)
Slik utviklingen nå går, blir biler med dieselmotor snart bare en raritet som må spesialbestilles. Ingen importør vil lagerføre biler som knapt er synlige på registreringsstatistikken.
I den siste perioden i vårt distrikt leverte Volkswagen 7 dieselbiler og Skoda leverte 4. Dette utgjorde 11 av i alt 18 nye dieselbiler på to måneder. Samtidig var samlet antall nye biler hele 756. Tradisjonsrike dieselmerker som BMW, Mercedes-Benz og Peugeot leverte to nye diesel hver – og Volvo én!
Summen for perioden var altså nesten usynlige 1,68 prosent markedsandel.
Bannlyst
Diesel-entusiaster – og dem er det faktisk ganske mange av – gremmes over utviklingen, som jo er typisk norsk når det gjelder hvor raskt dette går.
Gremmes er det saktens også grunn til å gjøre over at den motortypen myndighetene helst ikke vil at noen skal kjøre, i dag er noe av det mest utslippsvennlige som finnes av fossile motorer.
En moderne Euro 6-diesel slipper gjerne renere luft ut enn den suger inn!
Likevel er det ikke tvil om at det er tidligere års stinkadorer med høye helseskadelige utslipp som har vært en hovedårsak til at motortypen nå nærmest er bannlyst.
Hadde 80 prosent markedsandel
Det er rart å tenke på at det faktisk ikke er mer enn rundt 15 år siden de samme myndighetene stimulerte til kjøp av dieselbiler som det minst miljøskadelige alternativet.
I årene deretter var dieselmotoren nesten enerådende på markedet, og salget utgjorde på det meste rundt 80 prosent av alle nyregistreringer – eller litt mer enn hva rene elbiler står for nå.
Fallet har vært kraftig – og raskt. I august 2017 sto dieselbiler for 14,6 prosent av nyregistreringene i vårt distrikt. Et par år senere, i november 2018, var andelen sunket til «rekordsvake 10,1 prosent», slik vi beskrev det på drm24.no – og går vi videre til samme måned i 2020, så var andelen sunket ytterligere kraftig til beskjedne 4,9 prosent.
Akselerasjonssterke
For å sette dette litt i perspektiv: Dieselandel, drammensdistriktet - oktober-november:
2011: 74,31 prosent. (Elbiler 2,48%)
2013: 43,61 prosent
2015: 34,85 prosent
2016: 25,33 prosent
Noe av det som var med på å gjøre dieselmotoren så populær i sin tid, var ikke minst det kraftige dreiemomentet som gjorde motortypen så akselerasjonssterk. Den høye trekkraften gjorde biltypen morsom å kjøre, og leverte også et tilskudd til sikkerheten. God effekt gjorde forbikjøringer tryggere.
Rimeligere drivstoff
At forbrukstallene krøp stadig lengre nedover, var naturligvis heller ingen ulempe, og det er mange år siden halvliteren var blitt et normalt snittforbruk for mange dieselmodeller.
Langkjøring ned mot 0,4 l/mil er fullt oppnåelig med mange dieselmodeller i dag. Allerede i 1993 kjørte jeg selv en Peugeot 605 med 110 hk dieselmotor på 0,544 l/mil på strekningen Kiel-Paris.
Lavt volumforbruk, og en drivstoffpris som lå en krone eller mer under bensinprisen, har vært en sterk motivasjon for valg av diesel for mange bilkjøpere.
Raskere ned i Norge
Ikke minst har motortypen vært et suverent førstevalg for selgere og andre som ofte kjører lange strekninger i jobb. Forbruket er lavt, rekkevidden lang og kjørekomforten høy. I mange moderne dieselbiler kan du knapt høre innefra at det er en dieselmotor under panseret.
Men nå bærer det altså mot slutten – og mye raskere i Norge enn i de fleste andre land. På de store bilmarkedene på kontinentet vil likevel dieselmotoren fortsatt være et viktig alternativ i mange år fremover ennå.
